- Forutinntatt, inkompetent vrøvl

Pr-agent Brynhildsen har gjennom en spalte i bladet Kampanje, et intervju i VG og debatter i P4s 17.30 og P2s Dagsnytt 18 beskyldt både involverte advokater og skaperne av Forsvarsadvokatene på TV2 for kynisme, skjulte motiver og grov mangel på dømmekraft. Advokatene skal ha kommersielle motiver, og har presset klientene til å stille opp. Og vi som programskapere har gjort ”ressurssvake klienter til stigmatiserte såpestjerner”. Jeg skal ta for meg det sistnevnte.

Brynhildsen bruker mye av tiden og plassen til å eksemplifisere med klienten Geir, en 49 år gammel mann som har truet en kvinne med kniv, fordi han i beruset tilstand fikk det for seg at kvinne hadde stjålet telefonen hans.

Vi filmet Geir i møte med sin forsvarer Peter Nørgaard, vi filmet ham under rettsforhandlingene i Oslo tingrett, og under domsavsigelsen. Geir står fram med sitt fulle navn – og uten noen annen form for anonymisering. Vår metode var kun observerende, vi benyttet oss ikke av voice over, og det benyttede materialet omhandler kun forholdet han var tiltalt for.

Om det er å gjøre Geir til stigmatisert såpestjerne, er jeg høyst usikker på, og om resultatet er en underholdningsserie, slik Brynhildsen hevder, og ikke en dokumentarserie, slik både vi og kanalen kaller det, er etter min oppfatning ikke så interessant.

Det som er interessant, er at Brynhildsen mener at Geir ikke er i stand til å forstå hva han er med på. At han, fordi han har alkoholproblemer og ikke har tilstrekkelig dømmekraft til å ”ane konsekvensene av det han sier eller gjør”. Han må beskyttes mot seg selv. Brynhildsen skriver dessuten ”kommersielt tv i dag i stadig større grad dreier seg om å få enkeltmennesker til å drite seg ut”. Og han mener at kritiske journalister bør undersøke om produksjonsselskapet betalte klientene for å stille opp i serien.

At han mistenkeliggjør våre motiver og metoder, kan jeg leve med. Jeg har selvsagt ikke hatt noe målsetting om at noen skal ”drite seg ut”, og jeg har heller ikke betalt noen for å stille opp. Det tror jeg ikke at noen andre enn Rune Brynhildsen mistenker meg for, heller.

Men at han umyndiggjør den 49-årige Geir fordi han er alkoholiker, det provoserer meg. At han omtaler Geir som ”psykiatrisk pasient” – fordi klienten selv sier at han har vært hos psykolog – er på grensen til komisk. Og at Brynhildsen stempler Geir som ”tydelig bakfull” uten å ha truffet ham, det er i beste fall fordomsfullt (Geir var, etter mine vurderinger ikke ”bakfull” under noen av opptakene, og hvis man med bakfull mener fremdeles beruset, ville vi ikke filmet ham).

Brynhildsen skriver også at det filmede møtet er Geirs ”første, blottstilte møte med sin forsvarer”. Hvor har han det fra? Geir har vært på kant med loven mange ganger, og advokat Peter Nørgaard har vært hans forsvarer gjennom mange år.

Vi som har laget denne tv-serien har også møtt Geir flere ganger. Han har vurdert tv-opptredenen fram og tilbake, både før, under og etter opptakene. Han fikk også se den ferdig redigerte versjonen som ble sendt i seriens første episode. Og Geir ønsket å stille. Uten sladd. Han mente at folk hadde godt av å se hvordan sånne som han har det. Hvordan de lever, hvilke problemer de strir med. Men retten til å fortelle denne historien ønsker altså Brynhildsen å frata ham.

Og at PR-rådgiveren kommer trekkende med sine egne hjerteskjærende erfaringer fra rettsvesenet, og sammenlikner sin skjebne med Geirs (Brynhildsen har som kjent sittet fengslet for innsidehandel), det er direkte skamløst.

Brynhildsens samlede kritikk inneholder utover dette så mange faktiske feil at det blir meningsløst å begynne å ramse dem opp. Han kunne tatt en telefon, så kunne han stilt inn siktet sitt noe. Men det gjorde han ikke, og vi har fått en rabiat og tullete debatt, i stedet for en interessant og konstruktiv en. Da «Forsvarsadvokatene» hadde premiere tidligere i høst, var både produsent Rubicon, advokatene og TV2, forberedt på at serien kunne vekke debatt. Serien gir et helt unikt innblikk i det norske rettssystemet og inneholder møter med en rekke siktede og tiltalte i straffesaker. Vi har måttet vurdere etikken i dette kontinuerlig, fra sak til sak, fra klient til klient. Mange av valgene kan sikkert diskuteres. Og en slik diskusjon ville vært fruktbar, ettersom norske rettsinstanser har et vedtatt ønske om større åpenhet. Jeg ville tatt diskusjonen med glede.

Men det hadde vært ønskelig om den holdt et litt høyere nivå enn det nedlatende, forutinntatte vrøvlet fra pr-rådgiver Rune Brynhildsen.

Joachim Førsund hadde regien på dokumentarserien «Forsvarsadvokatene» på TV2 i høst.