Fra arkivet

Lapskaus i Telenor Online

Har ikke Telenor oppdaget at monopolperioden er slutt? Råder det fortsatt sovjetisk tankegang i bedriften som tidligere måtte slå opp i fremmedordboken for å finne ut hva konkurranse er for noe? Spørsmålet er relevant. Dessverre. En liten omvei kan forklare hvorfor:

Tenk deg at Postverket utgir en stor dagsavis. De har ansvaret for alt fra redaksjonelt innhold og annonser til distribusjon. Så dukker det opp en initiativrik person som ønsker å starte en ny avis. Selvsagt går han til Posten for å skaffe distribusjon. Han forteller detaljert om avisplanene, hvilke eiere som står bak, hvilke langsiktige avtaler han allerede har fått med store annonsører osv. Men Posten er betenkt. Prosjektet minner for mye om den avisen de allerede utgir. Derfor forsøker de å overtale kunden til å endre sine planer, men kunden nekter. Fra sin nye samarbeidspartner har Posten fått mange interessante opplysninger, blant annet kjenner de navnene på alle de store samarbeidspartnerne til den nye avisen. Derfor setter de seg i kontakt med dem, for å selge annonser.

Et helt håpløst eksempel, selvsagt. Så lenge det gjelder en tradisjonell avis med en tradisjonell distributør. Men bytt ut Posten med Telenor Online og avis med internett og eksemplet er slett ikke så virkelighetsfjernt.

Ukebladet Hjemmet ønsket å distribuere sin nye internett-tjeneste Doktor Online via Telenor Online. Derfor fikk Telenor god innsikt i hva som skjedde. Og Telenor var ikke sen om å bruke informasjonen. Først forsøkte de å få lederne for Doktor Online til å gjøre om tilbudet. Dette tilbudet ville nemlig minne litt for mye om Helsenett, et internett-tilbud Telenor planla. Oppdragsgiverne sa heldigvis nei. Deretter ringte Telenors medarbeidere til sponsorer av Doktor Online for å få dem til å annonsere på sitt helseforum. Telenor visste jo hvem som var kunder siden de også hadde Doktor Online som kunde.

Telenor Onlines framgangsmåte er selvsagt forkastelig, og vi kan vanskelig tenke oss at det kunne skjedd i et mer tradisjonelt medium. Men for publisering på internett er det tydeligvis fullt mulig å gå fram på denne måten. En viktig årsak er at vi innen internett-publisering ser en mye sterkere vertikal integrasjon enn i andre medier. Telenor Online har for eksempel kontroll med alt fra redaksjonelt innhold via annonsesalg til distribusjon. Dessuten har de betydelig innsikt i hva kundene foretar seg siden mange av dem benytter seg av distribusjonsmulighetene på Telenor.

En annen viktig årsak til dette overtrampet er den manglende presseetiske tradisjon det nye mediet befinner seg i. I tradisjonelle medier har medarbeidere et minstemål av yrkesetikk i ryggmargen, ikke slik hos Telenor Online - foreløpig.

Det kan dessuten hende dette eksemplet er et signal om at det må være vanntette skott mellom redaksjoner, annonsesalg og distribusjon på internett. Iallfall trenger vi en debatt omkring dette og vi mener den tradisjonelle måten å organisere avisutgivelse og distribusjon på, kan være et forbilde.

Sikkert er det at vi ikke trenger flere eksempler på slik lapskaus Telenor Online nå har kokt.

Tord Langmoen

Sitatet:

"Vi trenger ikke flere eksempler på slik lapskaus Telenor Online nå har kokt."

Graver sin egen grav

Mack ønsket å lage en annonse det virkelig skummet av. Derfor brukte de en naken jente som blikkfang. Hva var hensikten med annonsen? Var det å selge mer øl eller var det å starte en debatt om markedsføringsloven?

Vi gjetter at Mack ønsket økt ølsalg og UB Reklamebyrå ville ha en debatt om lovverket. Kanskje har de oppnådd begge deler. Men er dette veien å gå når man ønsker debatt om en lov? Både oppdragsgiver og reklamebyrå måtte vite at annonsen var ulovlig. Var det derfor de bare rykket den inn en gang? De visste at Forbrukerombudet i praksis ikke kan sanksjonere med tilbakevirkende kraft når annonsen bare kom denne ene gangen.

Vi spør ikke om annonsen var god eller dårlig. Derimot er spørsmålet om menneskers tillit til reklame og reklamebransje øker når en annonse helt åpenbart er i strid med lovverket.I vårt samfunn har vi faktisk mer tillitsvekkende måter å hevde meninger på, men da kan ikke reklamebyrået ta 1000 kroner timen for å delta i debatten. Kanskje er det utslagsgivende?