MMI fikk førstehjelp
I fjor høst var MMI i dyp krise (Kampanje 12/13-95). 1994-regnskapet viste nær 2,7 millioner kroner i underskudd, og svelget nesten halve aksjekapitalen. Katastroferesultatet var et utslag av svak ledelse og elendig kundeorientering.
Kort tid senere måtte Per Jacobsen gå fra stillingen som administrerende direktør. Hege Johansen rykket opp internt og fikk brukt sine diplomatiske evner inntil Kjell Sletner overtok som toppsjef 1. august i år.
- Den viktigste endringen er at vi har satt lønnsomhet i høysetet, slik at vi snakker det samme språket som kundene våre. Dette var begynnelsen på en kulturendring i MMI, sier Hege Johansen.
- Min viktigste jobb framover er å gjøre MMI til en god bedrift. Hele analysebransjen er fremdeles litt fagdrevet og preget av pionérånd. Nå har vi fått inn mer struktur og fokuserte utviklingsplaner, selv om det fortsatt er mye å gjøre for å endre holdningene fra fag- til kundeorientering, sier Kjell Sletner.
Lys i tunnelen
I 1995 fikk MMI et underskudd på 3,2 millioner kroner etter en ekstraordinær avskrivning på 5,1 millioner kroner. Den knytter seg til Mark-IT, et egenutviklet totalprogram for markedsanalyser som Per Jacobsen håpet å selge på verdensbasis.
- Kostnadsmessig er Mark-IT nå begravd. Det er ikke vårt forretningsområde å være i IT-bransjen, så noe eksport blir det neppe, sier Kjell Sletner.
MMI har lenge slitt med tunge finanskostnader, blant annet som en følge av gjeld i forbindelse med oppbyggingen av tv-meter-panelet. Nå har eieren Jan Dahl gått inn med ti millioner kroner og situasjonen er lysere.
- Vi går i pluss på den løpende driften. I år forventer jeg et resultat på mellom en halv og en million kroner før skatt, sier Kjell Sletner.
På nyåret skal kapasiteten for telefonintervjuer fordobles. Sletner ønsker også å rekruttere flere konsulenter, spesielt innen medieanalyse. Dessuten håper han å knytte MMI opp i en internasjonal allianse.
Kampanje-gull og telefon-nederlag
Under OL i Atlanta fikk Visa med seg Expert-kjeden og Intersport på en kombinert medie- og sisteleddskampanje (Kampanje 6/7-96).
- Det var individuelle forskjeller mellom de deltagende butikkene, men generelt økte bruken av Visa med mellom 40 og 60 prosent i kampanjeperioden, i forhold til samme periode i 1995. Noe av økningen skyldes at hele markedet er i vekst, men den generelle økningen er bare på 25 prosent, sier markedsdirektør Tommy Berglund i Visa Norge.
Et viktig element i kampanjen var en åtte ukers spørrekonkurranse, den lengste perioden en bedrift har hatt en telefonkonkurranse gående noensinne. Den var imidlertid ingen suksess, med svært få innringere. Berglund tror mye av årsaken var at emnene var litt for sære.
- Erfaringene totalt var så gode at vi går videre med et lignende opplegg under Ski-VM. Da skal vi også ha telefonkonkurranse, men denne gang med andre spørsmål, sier Berglund.
Poco Loco våknet
Poco Loco var nesten usynlig før Varner Øglænd-gruppen valgte å gjenopplive merket i høst (Kampanje 8/96). BiBo AS - et selskap i konsernet - lanserte for noen måneder siden en komplett Poco Loco-kolleksjon. Sist gang en fullstendig kolleksjon kom på markedet var på slutten av 80-tallet.
Klærne skulle selges gjennom den BiBo-eide Carlings-kjeden. Annonsebudsjettet var minimalt, i stedet skulle innovatører og opinionsledere utstyres med klær for å dra resten av markedet med seg.
- Vi har klart å oppnå salgsmålet vårt: 20 prosent andel av omsetningen i Carlings-butikkene. Før satsingen var andelen 13 prosent, sier markedssjef Oscar Michaelsen i BiBo.
- 20 prosent av omsetningen er der vi ønsker å være. Levi's skal ha omtrent 70 prosent, resten skal fordele seg på andre merker, sier han.
Poco Loco har solgt for rundt 7,6 millioner kroner netto ut av butikk siste halvår.
Blant dem som har vært utstyrt med Poco Loco-klær er programlederne på TV 2s ungdomssatsing "Metro". På musikkfronten har bandene Doopy og Folk og Røvere brukt klær fra kolleksjonen.
Oscar Michaelsen tror likevel at det er de 130 ansatte i Carlings-systemet somhar bidratt mest for å eksponere klærne, blant annet på utesteder som frekventeres av målgruppene kjeden ønsker å nå.
