På skinner
Osmund Ueland (48) er verken robust og eller spesielt modig. Tvert i mot, han er engstelig for så mye. Nye jobber, for eksempel. Da den nye styreformannen i NSB ringte noen dager før styremøtet i mai 1995 og tilbød stillingen som administrerende direktør, svarte Ueland ja på flekken. Foreløpig fram til 1. juli i år. Hadde han tatt betenkningstid, ville han antakelig fortsatt vært administrerende direktør i NSB Gardermobanen A/S. Der var han garantert å sette spor etter seg. Han ruget på sitt spontane ja i tre dager før han delte det med kone og 16-årige sønn. Men skuddredd er han ikke, han har skyting som hobby.
De slapp ham utfor i bobbanen under OL på Lillehammer. Han var voldsomt redd. Det salvet ikke nervene å vite at i praksis velter ikke en bob. Langt mindre kjører ut. Det var ikke stort bedre i skitrekket opp utforløypa i Albertville. De hadde dratt på ham ukomfortabelt utstyr. Da han så målområdet forsvinne forferdelig langt under seg, datt han av. Kanskje like bra.
NSB-vognene er et tryggere sted å være. Han har allerede stemplet inn bortimot en måned sammenlagt. Redselen er knyttet til et uventet møte med pendlere på Vestfoldbanen. Han følger forsinkelsene over østlandssendingen på radio og ringer togledelsen for å få detaljer. Københavntoget er ikke hans problem med mindre det holder igjen lokaltog. Annerledes med et svensk togsett som skal ta seg fram på Bergensbanen og kunne trenge noen tusen volt ekstra. Hans egen drivkraft er alle de mulighetene i NSB som hans forgjengere ikke har klart å utnytte - dyktige mennesker som Lindholt, Rimberg og Rambjør. Sporene skremmer. Ueland synes å være den første som har forstått at tog skal gå. Ikke stå. Altså må funksjonene vedlikehold og rengjøring rustes opp.
Verden forandret seg med den telefonen fra Reinaas for et år siden. Mediakjøret gikk langt utenpå hva han hadde ventet. Huset i Sørum var et døgn verdens navle. Familien følte seg ikke trygg for fotografer med kikkertlinser i kornåkeren morgenen etter. Over terskelen slapp ingen. Ueland jobbet hardt de første dagene for å bli helt seg selv igjen. Det er bare slik han kan overleve. Han er vant til å slite hardt og ofte for oppgaver som er viktige for fellesskapet. Bygge bydelen Aker Brygge og OL på Lillehammer. Hittil har han klart å lure seg selv med at neste halvår blir det roligere. Hustru og sønn tror mindre enn han selv på det. NSB får en halvtime mer av hans tid enn tidligere arbeidsgivere.
Gjennom livet har han gradvis konvertert fra A- til B-menneske. Som gutt ble han dratt halvt sovende ut av sengen og sendt i fjøset. Nå er han på kontoret hver dag klokken 06.30. Noen mil fra bostedet. Ubehagelig våken legger han pensen utenom viruskontrollen ved inngangen. Den vedrører ham ikke så lenge han velger å holde PC ute av kontoret sitt. Han passer ikke bak en skjerm, selv om den til enhver tid vil kunne holde ham oppdatert på hvilke tog som i øyeblikket er forsinket. Som for eksempel over Hardangervidda i snøstorm. Det kunne gi grunnlag for en lykke-til-videre-telefon til lokomotivføreren når toget skal gå fra Finse.
Ueland har fire tusen kilometer spor å ta vare på og flytter årlig den norske befolkning ti ganger over dem. Sammen med gods og jernbanens veirullende materiell gir dette en samlet omsetning på drøye fire milliarder kroner. Han har fått aksept for sine ti grunnidéer for et nytt NSB. Pålitelighet og sikkerhet er to av dem. Forholdet mellom NSB-sjefen og jernbaneforbundets leder er bedre enn noensinne. Så lenge diskusjonen ikke går på Uelands oppfatning om at publikum vil være best tjent med at togene eies av et aksjeselskap.
Altså ingen pling fra en skjerm som minner Ueland om en avtale. Han har sin egen vikarhjerne i form av en liten bok, litt større enn den gode, gamle syvende sansen. Usårbar for brann, strømbrudd og innbrudd. De første minuttene av dagen, før telefonene begynner og folk som skal treffe ham står utenfor, setter han opp dagsplanen sin på et blankt A-4 ark. Et effektivt hjelpemiddel som utkonkurrerer tidsplanleggeren til en tusenlapp og tilhørende brukerkurs.
Han er ikke like godt organisert når det gjelder egen helse. Plutselig er lunsjtiden over uten at han har spist. Det tar han igjen med et større måltid hjemme utpå kvelden. Han klarer ikke å holde den langsiktige virkningen av denne rytmen borte, selv med trimaktiviteter i weekenden. Ueland ruver også fysisk. Det hjelper ikke med skippertak som for eksempel intens elgjakt som foregår uten dobbeltspente gutter i følget. Vinkonsumet er lagt på et minimum. Til gjengjeld har han begynt å samle på uåpnete flasker. Han forstår seg på vin og leser etiketter med større innlevelse enn han skummer aviser og bøker. Dagens forfattere er bare navn for ham.
Osmund hadde ingen sjef i magen som ungdom på garden utenfor Egersund. Det var ku, sau, gris og seks søsken på 80 mål. Oppvokst i det særegne fellesskap som udelt skole representerer, med 15 barn på syv klassetrinn i rommet samtidig og samme lærer i alle fag. Han var den eneste av søsknene som la Jærens stein bak seg og tok utdannelse. Osmund gikk over i framhaldskolen og la på et år til. Etter yrkesskole fikk han jobb som metallarbeider i Egersund. Han ville videre og bli ingeniør.
Uten realskoleeksamen var det nødvendig med forkurs. Et slit, han våkner fremdeles i panikk for en eksamen neste dag som han ikke er godt nok forberedt til. Han kom inn på den treårige utdannelsen ved Møre og Romsdal Tekniske skole. Etter fire år i Bever-Pack A/S begynte Ueland i 1975 på sine 15 år for Aker: tre og et halvt år i Stavanger med utrustning av betongplattformer, åtte år Aker Verdal, tre og et halvt år i Aker Eiendom med ansvaret for Aker Brygge som viseadministrerende direktør og til slutt seks måneder som direktør for Aker Hurum. Ueland har aktivt vært med på å utvikle to hovedflyplasser, hvorav den første aldri tok av.
Han fikk OL på skinner. Det begynte allerede i 1990 med ansvaret først for planlegging og kontroll, deretter for økonomi-kvalitetssikring-miljø, for controller-enheten, senere også koordinator for områdene samfunnskontakt og juridisk. Under lekene var Ueland ansvarlig for hele transportoperasjonen. Et meget godt valg av hans tidligere sjef i Aker, Gerhard Heiberg. NSB-sjefens særlige styrke er evnen til å lete opp ledertalenter og føre dem fram til nøkkelposisjoner.
Selv savner han bedre språkkunnskaper. Dem måtte han nedprioritere i sine unge år og senere ta igjen den harde veien. Evnen til økonomisk innsikt og forståelse er utviklet på samme måte. Han erkjenner disse begrensningene og trekker på sine dyktigere medarbeidere som han slipper langt når han stoler helt på dem. Det kan ta litt tid. Tilbakemeldingene fra de første månedene i NSB, har motivert ham til enda større krafttak. De har samtidig minnet ham om at han kan virke dominerende. Kanskje er det et utslag av utålmodighet. Han ser seg selv som mest effektiv ved å handle riktig i forhold til styret.
