Miljøvennlige salgsargumenter er en rød klut for Forbrukerombudet. Men skikkelig dokumentasjon gir likevel muligheter.
Av Øyvind Ursin Kavåg, Næringslivets Servicekontor for Markedsrett.
I en reklamefilm for ugressmiddelet Roundup het det ''...skånsom mot miljøet ...samtidig som ugresset forsvinner, forsvinner også Roundup''.
Norges Naturvernforbund klaget tv-reklamen inn til Forbrukerombudet og hevdet at de påstandene som ble framsatt ikke var riktige. Det ble videre hevdet at det var betydelig usikkerhet knyttet til en av bestanddelene i Roundup; Glysofat. Det ble vist til avisartikler med kritiske uttalelser fra miljøorganisasjoner og forskere i Danmark og Sverige. Det ble videre hevdet at det ugresset som drepes av Roundup, kan være nyttig for insekter, fugler, pinnsvin og andre organismer som er avhengige av et vidt artsmangfold.
Fra annonsøren ble det framlagt dokumentasjon for at det aktive tilsetningsstoffet i Roundup hadde en nedbrytningstid som ikke tilsa at reklameinnslaget ga et villedende inntrykk.
Forbrukerombudet aksepterte annonsørens dokumentasjon og fant ikke reklamen lovstridig. Naturvernforbundet ville imidlertid ikke godta det, og bragte så saken inn for Markedsrådet.
Markedsrådet støtter
Markedsrådet begynte med å fastslå at de omtvistede reklameutsagnene knyttet seg til opplysning om at det aktive stoffet i Roundup, glysofat, har en meget kort nedbrytningstid, og at produktet derfor er mer miljøvennlig enn tilsvarende produkter i markedet. Markedsrådet påpekte så at de selv ikke har noen mulighet til å vurdere virkningene av glysofat og derfor er henvist til å bygge på de uttalelsene som er kommet fra offisielt norsk hold.
Markedsrådet fant derfor, på samme måte som Forbrukerombudet, å måtte legge avgjørende vekt på en uttalelse fra Landbruksdepartementets giftnevnd hvor det blant annet sies: ''Ved anbefalte bruksmengder kan skade på planter gjennom rotopptak utelukkes fordi glysofat i kontakt med jord meget raskt blir inaktivert og utilgjengelig for planter.'' Og videre: ''Stoffet er lite bestandig og brytes fullstendig ned ute i naturen.''
Markedsrådet kom videre til at de uttalelsene og undersøkelsene som var framlagt fra Naturvernforbundet, ikke kunne dokumentere at reklamepåstandene var uriktige. Forbundets påstander ble punkt for punkt gjennomgått av rådet, som ikke fant at det var dekning for Naturvernforbundets påstander. På denne bakgrunn konkluderte også Markedsrådet med at reklamen ikke var villedende.
Generell betydning
Det er imidlertid grunn til å merke seg hva Markedsrådet i denne forbindelse sier om miljøargumentasjon av denne type i reklamen: ''Selv om det som utgangspunkt dreier seg om et produkt som er skadelig, mener Markedsrådet at det må kunne brukes uttrykk som ''skånsom mot miljøet'', siden produsentene dokumenterer at produktet er mer skånsomt mot miljøet enn tilsvarende produkter. Den dokumentasjon som er framlagt fra innklagede, først og fremst uttalelsen fra Landbruksdepartementets giftnevnd, mener Markedsrådet er tilstrekkelig dokumentasjon for at Roundup tilhører den bedre tredjedel av de tilgjengelige slike produkter.''
Markedsrådet sier seg enig i Forbrukerombudets praksis som går ut på at det bare er i slike tilfeller man kan benytte denne type miljøpåstander med forklaring. På samme måte som i en tidligere sak aksepterte Markedsrådet at det var en viss avstand i reklamen mellom uttrykket ''skånsom mot miljøet'' og forklaringen på hvorfor uttrykket blir brukt. Rådet konstaterte også at utsagnet ''skånsom mot miljøet'', er mer forsiktig enn en påstand om at det skulle være miljøvennlig.
Jeg vil tilføye at generelle utsagn om at et produkt er miljøvennlig, kan man så godt som glemme i reklamen, ettersom det er svært få produkter som i hele sitt livsløp, er helt uten miljømessige problem. Men mener man at ens produkt ligger i den bedre tredjedel av markedet, og man samtidig forklarer i reklamen hva det er ved produktet som gir det de mer positive egenskaper, og kan dokumentere at dette er riktig, da står man bra rustet for en forsvarlig miljømessig reklameargumentasjon.
(Sak nr. MR sak nr. 25/1997).
