Full uenighet om reklamesøksmål

Senioradvokat Cecilie Haavik i advokatfirmaet Grette uttalte i går til Kampanje at hun vurderer Clear Channels muligheter for å vinne fram med et erstatningssøksmål mot Bergen kommune, etter at bystyret i Bergen denne uken stemte ned reklameavtalen med selskapet, som små.

– Dette er en del av risikoen man har ved å forhandle med kommuner. Hvis det, som det har vært opplyst, er en klausul i avtalen om at den må godkjennes politisk, så er min oppfatning at Clear Channel har en dårlig sak, sa Haavik til Kampanje.

Advokat Stein Ness i advokatfirmaet Haavind Vislie jobber med offentlige anskaffelser og innkjøp, og han er «anmodet av Clear Channel om å kommentere saken». Han vil imidlertid ikke svare på om han jobber for selskapet i denne konkrete saken.

– Det kan jeg ikke kommentere, men i dette tilfellet er det så åpenbart at Haavik ikke bygger sine uttalelser på de regler som gjelder for konkurransen om reklamefinansierte bymøbler, og det hun sier er uriktig i forhold til jussen, at dette vil jeg gjerne kommentere, sier Ness til Kampanje.

Han understreker at prosessen rundt reklameavtalen i Bergen ikke er endelig avsluttet, selv om flertallet i bystyret i byen har stemt imot avtalen. Det er nemlig Bergen kommune, Statens Vegvesen og Hordaland fylkeskommune som er oppdragsgivere og som har igangsatt anbudskonkurransen, og ifølge Ness er ikke saken endelig avsluttet før de eventuelt fatter en beslutning om å avlyse avtalen.

– Og i denne konkurransen er det avtalte spilleregler man må forholde seg til, nemlig lov om offentlig anskaffelser. Det har også Kommuneadvokaten i Bergen gitt uttrykk for. Og i denne loven reguleres også adgangen til å kreve erstatning dersom reglene ikke følges, sier han.

Ness mener i motsetning til Haavik at det er totalt irrelevant at forhandlingene med Clear Channel ble innledet med forbehold om politisk godkjenning.

– Man kan være uenig om det er smart å kreve erstatning eller ikke, men jussen er uomtvistelig. Man må forholde seg til de spilleregler som finnes, og et forebehold spiller i denne sammenheng ingen rolle. Man kan ikke sette de juridiske spillereglene til side eller avtale andre spilleregler enn det loven tillater, sier Ness.

I et eventuelt søksmål har det vært antydet at Clear Channel både kan komme til å kreve negativ og positiv kontraktserstatning. Negativ kontraktserstatning innebærer at selskapet krever å få dekket de kostnadene de har hatt i forbindelse med arbeidet med kontrakten. Positiv kontraktserstatning innebærer at Clear Channel også kan kreve å få kompensert de inntektene som avtalen ville gitt hvis den hadde blitt realisert.

– Forbehold om politisk godkjenning tas stort sett i alle offentlige konkurranser, men når man skal vurdere om man kan ha krav på erstatning er det bare én vurdering som er interessant: Hvorvidt det er begått brudd på reglene som gjelder for slike konkurranser. Og gjeldene rett krever at man må ha saklig grunn for å avlyse en slik konkurranse, dersom dette skal kunne skje ansvarsfritt, sier Ness.

Ness stiller dessuten spørsmål ved om endring i den politiske holdningen til reklameavtalen er en saklig grunn i juridisk forstand, men understreker at kommunen kan komme i erstatningsansvar i forhold til negativt kontraktsansvar.

– Når det gjelder de ulike erstatningstypene kan man også ha krav på erstatning for såkalt negativt kontraktsinteresse, selv om det foreligger en saklig grunn for å avlyse konkurransen. Rettspraksis viser at leverandører som ikke har hatt rimelig grunn til å forutse at konkurransen ville bli avlyst med den begrunnelse som gis, har krav på å få dekket kostnader og tidstap ved å ha deltatt i konkurransen, sier Ness.

– Så du mener at Clear Channel har en god sjanse til å vinne fram med et erstatningssøksmål?

– Mitt svar på det er ja, de har en god mulighet når det gjelder den negative kontraktsinteressen. Det er ikke rimelig å kreve at leverandørene i konkurransen skal ha den fulle risikoen for at politikerne endrer standpunkt i forhold til hva de tidligere har vurdert og besluttet. Når det gjelder erstatning for den positive kontraktserstatningen er det ikke utelukket, men spørsmålet er langt mer komplisert og må vurderes nærmere, sier Ness.

– Når det gjelder denne typen erstatning må man i henhold til rettspraksis kunne påvise at det er begått vesentlige brudd på reglene som gjelder for konkurransen, og i tillegg må man kunne dokumentere at man ville ha fått kontrakten, dersom konkurransen ikke hadde blitt avlyst. Det siste vilkåret fremstår imidlertid som uproblematisk i denne saken, sier Ness.

Clear Channel har i sitt foreløpige estimat beregnet den negative kontraktserstatningen til å være rundt 10 millioner kroner. I den summen ligger et stort antall arbeidstimer og utgifter til arkitekter, lufttransport av utstyr og lignende. For den postive kontraktsinteresse har selskapet antydet en sum på mellom 10 og 100 millioner kroner.