Har sagt oppAftenposten

På banen til byen leser jeg Aftenposten. I alle fall økonomiseksjonen og ledersiden, og alltid når Aslak Bonde kommenterer.

Nå har jeg forresten sagt opp Aftenposten. Jeg blir bare så forbannet når avisen ikke kommer! Så jeg mailet oppsigelsen til Olav Mugaas, men lover å komme fort tilbake hvis han får skikk på typografene sine. For Aftenposten er fabelaktig god. Bare de får trykket den.

På jobb klokken 06.00 leser jeg Kampanje på nett og DNs Etter Børs på papir. Alltid. På radio prøver jeg å få med meg Økonominytt og Politisk kvarter i P2s nyhetsmorgen som hvile i en avismaraton som er slik: Fram til 09.00 skal jeg gjennom 30 lokale papiraviser på jakt etter gode idéer. Det er litt galskap, men oftest jævlig moro.

Hvorfor jeg gjør det? Jo, jeg har et nettsted i A-pressen som skal bygges opp til å bli et fabelaktig godt forum for utveksling av tips, ideer og gode løsninger for alle som lager lokalavis. Det være seg innen journalistikk, salg eller markedsføring.

Avisdelen av A-pressen er såpass lurt skrudd sammen at hver avis jobber i sin teig. Fra Vadsø til Halden. Alt ligger til rette for at en god nyhetssak i en avis kan gjøres i 47 andre aviser til lesernes, annonsørenes og eiernes glede. En vellykket kampanje kan kopieres rått – eller gode egenannonser.

En hyggelig sideeffekt av et såpass sært morgenritual er at jeg vet mye som ingen andre vet. For eksempel at etterspørselen etter nye snøscootere er så stor at forhandlerne ikke klarer å levere. Eller at vinen er på full fart inn i kristne miljøer, også i Sogn og Fjordane.

Gjennom dagen følger jeg Nordlys og Kampanje på nett. Nettavisen har jeg nesten droppet helt. Jeg synes den har tapt seg og blitt rotete. Så prøver jeg å spare papirutgaven av enten Dagbladet eller VG til banen hjem.

Jeg leser nyhetene på tekst-tv når jeg kommer hjem, oftest til Dagsrevyen klokken 19. Men jeg har to viktige meldinger om min tv-kveld: Jeg ser Hotel Cæsar (såpe er hvile for et slitent hode) og jeg orker ikke Knut Olsen. Hver dag dukker han opp; intens, nesten litt vill i blikket, og proklamerer et tema på liv eller død. Men det er ikke sant! Det er ikke så mye å debattere i et lite, kaldt land. I hvert fall ikke så mye å heve stemme og testosteron over som Knut Olsen gjør – og uansett ikke hver dag. Så jeg skrur av, jeg.

PS I: På lørdag leser jeg IKKE Magasinet, men jeg har et folkekrav: Jeg vil ha Steinar Hansson tilbake på trykk. Uansett avis: Han må skrive på lørdag. Hører du, kom frem Steinar!

PS II: Jeg har meldt meg som samisk kandidat til NRK-styret. Det er satt fram krav om en same også der, men Roger Ingebrigtsen takket nei i en kort e-post. De er på jakt etter en same med pinup-kropp, skrev han.