Kan bli forbud mot statlig matreklame

I 2008 kommer opplysningskontorene til å bruke rundt 117 millioner kroner på reklame for svinekjøtt, oksekjøtt, kylling, brød, egg og grønnsaker, skriver Finansavisen. Pengene kommer fra en avgift bøndene betaler når de leverer landbruksvarene til foredling.

Da EØS-avtalen ble inngått i 1991, ble det sørget for et unntak for landbruksvarer. Det er denne ordningen EØS-avtalens overvåkningsorgan ESA setter spørsmålstegn ved.

– Det vil være en diskusjon om hva som ligger innenfor og utenfor avtalen. Landbruk ligger i utgangspunktet utenfor EØS-avtalens virkeområde, men når ting åpenbart har industrielle konsekvenser, kan det hende at det ligger innenfor, sier ESA-president Per Sanderud.

Per Mjelva, nestleder i Norske Sjømatbedrifters Landsforening, mener at støtten opplysningskontorene får er problematisk.

– Vi mener klart at støtten er konkurransevridene. Klanbruket får midler over skatteseddelen som vi som driver med fisk ikke får, sier Mjelva.

Selv om eksportutvalget for fisk driver tilsvarende virksomhet som opplysningskontoret, mener Mjelva at dette er annerledes.