KOMMENTAR
KI skal visstnok revolusjonere arbeidslivet. Men det er ikke jobben din som er i fare, det som virkelig står på spill, er det som gir jobben verdi.
For i forsøket på å effektivisere, automatisere og optimalisere, er vi i ferd med å fjerne mer enn bare tidstyvene: Vi fjerner prosessene som gir eierskap. Som skaper mestring. Som bygger forståelse.
Det er fristende å bruke KI som snarvei. Jeg gjør det selv, hver eneste dag. Men av og til må vi spørre oss om det er verktøyet som hjelper oss, eller om det er en buffer mot noe vi helst vil slippe å forholde oss til.
KI brukes til mer enn produktivitet. Det brukes til å unngå ubehag.
Vi bruker KI for å slippe å skrive vanskelige tekster. For å unngå blanke ark. For å ta raske beslutninger uten å måtte stå i vurderingene. For å produsere innhold som ser riktig ut, men uten å kjenne etter om det føles riktig.
KI gir oss hastighet, men det tar fra oss friksjonen. Og friksjon, selv om den er ubehagelig, er ofte det som gir innsikt, læring, utvikling og stolthet. Når vi outsourcer prosessene, outsourcer vi også identiteten.
I mange roller ligger det en dyp verdi i hvordan vi jobber, ikke bare hva vi leverer. Når vi kutter bort store biter av arbeidsflyten, kutter vi også ting som tid til refleksjon, eierskap til innsikt, stolthet over kvalitet og læring gjennom det som kanskje sitter litt langt inne.
Vi står i fare for å gjøre jobben raskere, men mindre til vår egen.
Det blir mer effektivt, men også mer maskinelt.
Jobben din forsvinner neppe. Den blir bare enklere å distansere seg fra. Du slipper å kjenne på motstand, fordi du lar KI gjøre grovarbeidet. Du slipper å jobbe for å få til det som er vanskelig, fordi en språkmodell fikser det. Men hva gjør det med motivasjonen? Fagstoltheten? Kulturen?
Effektivisering er ikke nøytralt. Det former hva vi får tid til, og hva vi mister.
Vi må slutte å tenke at det eneste valget står mellom å ta i bruk KI eller bli akterutseilt. Det egentlige spørsmålet er hva vi vil at jobben vår skal være, og hvordan vi kan bruke teknologien til å forsterke, og ikke erstatte.
Jeg tror de som lykkes fremover ikke er de som bruker mest KI, men de som vet når de skal bruke det. Og enda viktigere: Når de ikke skal.
