LEDIGE STILLINGER
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på «Abonnér» godtar du vår personvernerklæring.
PREMIUM
2025 ligger i bakspeilet og med det foreligger også tallene som viser hvordan vi nordmenn konsumerer TV. Tallene er ikke lystig lesning for de norske TV-kanalene som på ny bare må konstatere at nedgangen i seing på deres kanaler fortsetter samlet sett.
I 2025 så de norske TV-seerne i snitt 92 minutter med TV, ifølge TV-målingen til Kantar. Det var ned tre minutter daglig i snitt sammenlignet med 2024.
- Tiden brukt på lineær TV faller år for år, mens tiden brukt på de norske TV-selskapenes strømmetjenester øker. Samtidig lykkes ikke de norske TV-aktørene fullt ut med å flytte det tradisjonelle lineære publikumet over til egne strømmetjenester, sier forskningssjef i Kantar Media, Knut-Arne Futsæter, til Kampanje.
For bryter en opp tallene i lineær TV-seing og digital seing ser vi at veksten digitalt på NRK og TV 2 og deres strømmetjenester, ikke er stor nok til å fange opp all nedgangen på seing «på gamlemåten.» I 2025 så vi fire minutter mindre på linær TV enn i 2024. Veksten digitalt var på drøye halvminuttet.
TV-sjefen i NRK, Jan Egil Ådland, mener fallet i linær seeing er «en naturlig utvikling.»
- Men bekymrer det?
- Så lenge vi ser vekst digitalt, velger jeg å ikke bekymre meg for det i dag. NRK er til for hele befolkningen, og det er en styrke at publikum kan se på vårt TV-innhold der de selv ønsker. For vår del ser vi at nedgangen i kringkastet seing flater ut, og at vi i 2025 vokser tilsvarende digitalt. Det er første gang på flere år vi klarer å holde totalbruken stabil, og det er en veldig god nyhet. Vi har et bredt og godt tilbud av innhold som publikum viser at de setter pris på, sier Ådland.
Da Kampanje omtalte TV-målingen tidligere denne uken kom det frem at NRK holdt markedsandelen sin med over 40 prosent samtidig som det var en liten vekst i seing på strømmetjenesten NRK TV. TV 2 var for andre året på rad den største strømmetjenesten på målingen.
Men selv om det er lyspunkter i TV-tallene, er det også grunn til bekymring. Nedgangen i seing fortsetter år for år og går vi tilbake til 2020 har seingen på de største norske TV-kanalene som NRK og TV 2 falt fra 135 minutter daglig seing i snitt, eller med nesten tre kvarter.
Satt på spissen kan man si at nordmenn i dag konsumerer en episode mindre av en TV-serie eller en hel fotballomgang hver dag. Det viser de ferske TVOV-tallene fra Kantar Media for 2025. Forskningssjefen i Kantar, Knut-Arne Futsæter, sier dette har sammenheng med at TV-tilbudet i dag har breddet seg kraftig ut og i dag består av langt flere internasjonale strømmetjenester.
- Årsaken er en stadig tøffere konkurranse i et globalt strømmemarked, der norske aktører konkurrerer direkte med internasjonale selskaper med betydelige finansielle og innholdsmessige ressurser, sier han.
I gamledager, og før strømmetjenestene kom på markedet, var det NRK, TV 2, TVNorge og TV3 som stod for 90 prosent av all seing på TV. I dag er det helt annerledes og Futsæter mener TV- og videomarkedet «i økende grad er preget av globalisering og fragmentering.»
- Der TV-markedet tidligere i stor grad kunne beskrives som et nasjonalt «norgesmesterskap», fremstår det i dag som et internasjonalt «verdensmesterskap», med aktører som Netflix og Amazon i ledende posisjoner. Dette forsterkes ytterligere av at nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder betalingsvillighet for serier, sport og film. Hele 89 prosnet har minst én strømmetjeneste, og husholdningene har i gjennomsnitt fire abonnementer, sier Futsæter.
Hvor mye seing nordmenn legger igjen på de globale plattformene som Netflix, Prime og HBO Max er ikke godt å si og dette er tall TVOV ikke fanger godt nok opp. Futsæter mener uansett strømmingen på internasjonale tjenester er stor.
- I 2012 strømmet kun 27 prosent av befolkningen TV- og videoinnhod. I 2025 har andelen økt til rundt 75 prosent. I samme periode er den daglige dekningen for lineær TV redusert fra 81 prosent til om lag 50 prosent og utviklingen har vært tilnærmet lineær over tid og forventes å fortsette også i årene fremover, sier forskningslederen.