KOMMENTAR
Babak Behrad i Triggger skriver at en setning i det nyeste innlegget til Anders Muurman Holm fikk han til å stoppe opp. på T-banen på vei til jobb.
- Kreativitetens fremtid ligger i vitenskapen
- Og den gode nyheten er at vi faktisk kan forstå hva som skjer i hodet på folk, skriver Babak Behrad i denne kommentaren.
Om man, som mange
av oss i bransjen, har en kreativ sjel og brenner for idéarbeid og nyskaping,
er det vanskelig å være uenig med Anders Muurman Holm. At kreativiteten og
nytenkningen har tapt terreng til tallknuserne, er ikke bare et problem for
reklamebransjen. Det påvirker hele samfunnet vi lever i.
Jeg leste innlegget
til Anders på T-banen på vei til jobb, og nikket gjenkjennende til det meste.
Men én liten setning fikk meg til å stoppe opp:
«Men det er
vanskelig å telle hva som skjer inni hodet til de som ser på. Du kan ikke telle
hva folk føler.»
Det er helt sant.
Folk sier sjelden det de egentlig tenker. Mange ganger vet de det ikke selv
engang. Men den gode nyheten er at vi faktisk kan forstå hva som skjer i
hodet på folk. Bokstavelig talt.
Feltet
nevromarkedsføring kan høres futuristisk ut, men for oss som jobber med det,
handler det egentlig om én ting: Å forstå på et dypere nivå hva som driver
menneskelig atferd. De siste årene har jeg i min rolle som strateg og planner
brukt alt fra EEG-headsets som måler hjerneaktivitet i sanntid, til implisitte
tester som kartlegger ubevisste følelser og motivasjoner. Altså de mekanismene
som, ifølge de fleste forskere innen nevrologi og atferdspsykologi, faktisk
styrer beslutningene våre.
Målet er ikke «å teste
kreativitet i hjel» – tvert imot. Det handler om å skape større aksept blant de
rasjonelle, og vise hvorfor følelser, intuisjon og kreativitet ikke er
fluffy,men fundamentale. Når vi bruker vitenskapelig metode, tar vi bort
risikoen for beslutningstakerne. Vi fjerner magefølelsen som argument, ikke
fordi den er feil, men fordi vi kan dokumentere dens effekt.
De siste to årene
har jeg eksperimentert med nevromarkedsføring som en del av innsiktsprosessen.
Vi har for få caser til å trekke bastante konklusjoner, men resultatene så
langt er lovende. Metodikken har gjort det mulig for oss å gå dypere i
analysene av merkevarers styrker og svakheter. Ikke bare på overflaten, men
helt ned i hvordan folk faktisk reagerer, emosjonelt og kognitivt.
Der tradisjonell
analyse beskriver hva som skjer, lar nevromarkedsføring oss forstå hvorfor og
ikke minst forutsi hva som skjer videre. I flere tilfeller har vi oppnådd høy
grad av prediksjon: Når dataene viser at problemet er A, kan vi med rimelig
sikkerhet si at dersom vi gjør B, vil C skje. Det gir både trygghet for
beslutningstakerne og frihet for de kreative.
Når vi kombinerer
psykologi, data og kreativitet, oppstår en felles virkelighet der både tallfolk
og idéfolk kan enes. Det er ikke en erstatning for intuisjon, men en
forsterkning av den.
Kreativitetens
fremtid ligger ikke i skyttergravene, men i samarbeidet mellom nysgjerrighet og
metode. Vi må tørre å være litt som Walt Disneys «Imagineers», eller de som
forente ingeniørkunst med fantasi, forskning med magi. «Imagineers» er Walt Disneys begrep fra 1950-tallet for teamet
som kombinerte imagination og engineering for å bygge Disneyland
– fantasi møter ingeniørkunst. Jeg bruker det som en metafor for tverrfaglige
lag som kobler kreativitet, forskning og praktisk gjennomføring og det er
nettopp det vi trenger i dag.
For kreativiteten
er ikke død. Den lever i oss alle som fortsatt tror på at bedre løsninger,
bedre historier og bedre samfunn starter med nytenkning.
Skyttergravene er
der fortsatt. Kreatørene på den ene siden, tallknuserne på den andre. Men kanskje er det «imagineers» som kan
stille seg mellom dem, vifte med flagget og rope: «Give peace – or creativity – a chance.»