- Solkremtesten som skyver oss ut i skyggen

Norge trenger flere menn som bruker solkrem – og færre tilfeller av hudkreft. Det er formålet til Værbitt, en liten norsk solkremprodusent med et tydelig folkehelseoppdrag. 

Vi har fulgt alle råd for å gjøre solkremen vår attraktiv hos forbrukerne: Svanemerking. Allergivennlige ingredienser. Uten hormonforstyrrende- eller miljøskadelige stoffer. Og sakte, men sikkert også en bred distribusjon gjennom bl.a. Oda, Circle K og Farmasiet. Likevel ble vi utelatt fra årets solkremtest fra Forbrukerrådet – en test som i praksis fungerer som «fasit» for mange norske forbrukere når de skal kjøpe inn sesongens solkrem. 

Grunnen? Testen gjøres denne gangen via et internasjonalt samarbeid (ICRT), der produktutvalget bestemmes på forhånd. Resultatet er at solkremene som testes utelukkende består av store, kjente internasjonale merkevarer, og dermed utelukker norske aktører – uavhengig av kvalitet eller distribusjonsbredde. Dette skaper en systematisk skjevhet:

● Forbrukerne tror de får en komplett oversikt, men vil i realiteten bare se markedsledende aktører og deres produkter 

● Mindre norske merkevarer får null synlighet, selv når de gjør alt etter standarden Forbrukerrådet selv har satt 

● Og staten – via Forbrukerrådet – bidrar til å forsterke markedsmakten i favør av store, gjerne globale selskaper

Ubalansen forsterkes ytterligere når Forbrukerrådet deler ut «best i test»-stempelet blant produkter som ikke representerer bredden i det norske markedet. Det skaper en kunstig todeling: Enten er du testet og godkjent, eller så er du ikke med – og blir dermed automatisk oppfattet som et dårligere valg. Det finnes ingen rom for «et godt, men utelatt produkt». 

Vi har fått konkrete tilbakemeldinger fra kunder og samarbeidspartnere som sier at de venter på Forbrukerrådets test før de vil vurdere å gå til innkjøp av produkter. Noen har også uttrykt skepsis til produktet, fordi det ikke er med i Forbrukerrådets test. Mange ender dermed med å unngå et produkt som er fullt på høyde med, eller bedre enn, de som er testet. 

Dette gir i praksis en stor markedsfordel til de store merkevarene som er inkludert, og når det utelukkende er internasjonale selskaper med massive ressurser som slipper til, bidrar staten – via Forbrukerrådet – ubevisst til å sementere eksisterende markedsmakt. Det er ikke nødvendigvis intensjonen, men det blir effekten. 

Samtidig handler ikke dette bare om oss i Værbitt. Her er det noe prinsipielt galt. Nei, det er ikke i Forbrukerrådets mandat å fremme norske produkter, men de bør heller ikke systematisk utelukke dem. 

Faktum er at selv når man følger Forbrukerrådets egne råd til punkt og prikke, kan man ende opp med å bli stående i skyggen. Hvordan heier vi faktisk på norsk innovasjon og forbrukerinnsikt, når det kun er plass til de som allerede soler seg i glansen?