KOMMENTAR
Dette innlegget ble først publisert på artikkelforfatterens LinkedIn-profil og er gjengitt med tillatelse.
Jeg mener at vi som annonsører har et ansvar for å bidra til solide, redaktørstyrte medier. Medier som følger presseetiske regler, etterprøver informasjon og gir et mest mulig korrekt bilde av samfunnet. Det er helt avgjørende for å redusere ekkokamre og ikke minst redusere spredning av falske nyheter. Er norsk presse perfekt? Selvfølgelig ikke, men jeg opplever likevel at de jobber målbevisst for å ha et så sannferdig nyhetsbilde som mulig.
Så tilliten min er høy, og heldigvis er den dette hos flertallet i den norske befolkningen. I NRKs «Debatten»-sending sist uke ble det påstått at kunstig intelligens (KI) kommer til å utfordre levegrunnlaget for flere redaktørstyrte medier, og det ble argumentert for at myndighetene må spille en aktiv rolle for å sikre deres eksistensgrunnlag. Det er jeg enig i, men jeg mener samtidig at vi annonsører også har en sentral rolle.
Vi er avhengige av trygge og troverdige medier der vi kan plassere våre annonser, og som samtidig bidrar til et samfunn med lav grad av polarisering. Og det er ikke sånn at vi i Orkla Health Norge ikke er i «alternative» kanaler, vi er i sosiale medier og vi benytter oss av influencere. Der er vi samtidig svært opptatt av å være etterrettelige og ansvarlige. Jeg vil påstå, uten å ha full oversikt over hva andre gjør, at vi i Orkla Health Norge ligger fremst i bransjen når det gjelder å sette tydelige krav til oss selv for ansvarlig markedsføring i sosiale medier.
Vi har klare retningslinjer som gjør at vi ikke markedsfører til barn, og vi jobber bevisst for å opptre ansvarlig overfor alle målgrupper.
Vi har satt dette som en del av bærekraftstrategien vår. Men fremover mener jeg at det ikke er nok å ha «regler» for hvordan vi opptrer i sosiale medier, vi annonsører må også ha et bevisst forhold til hvor stor andel av mediebudsjettet som går til alternative medier versus norske redaktørstyrte medier. Ja, akkurat som ansvarlig markedsføring i sosiale medier bør være en del av bærekraftstrategien, slår jeg også et slag for at støtte til norske redaktørstyrte medier bør være det fremover. Og om det ikke er et fast prosentmål i en strategi, mener jeg at vi som et minimum bør kreve av oss selv at vi kjenner tallene, følger utviklingen år for år og stiller oss selv spørsmålet: Bidrar vi til et medielandskap vi faktisk ønsker skal finnes i fremtiden?
