- Høiby-saken blir en eksamen Presse-Norge ikke kan bestå

I Oslo tingrett starter i dag rettssaken mot kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby. Høiby står tiltalt for en rekke straffbare forhold og med mange svært grove anklager. Høiby nekter for de mest alvorlige tiltalepunktene.

Saken får enormt med oppmerksomhet både fra norske og internasjonale medier. Rundt 200 journalister fra inn- og utland er akkreditert til rettssaken og over 20 utenlandske redaksjoner har meldt sin ankomst, inkludert nyhetsbyråer som AFP og Reuters og tyske Bild og Die Welt.

Saken er både historisk, omfattende og komplisert, og det står mye på spill for norske aviser som skal dekke saken. For første gang har vi en rettssak der et medlem av kongefamilien er tiltalt. Det i seg selv er ekstremt ødeleggende for det norske kongehuset og en stor belastning for kongefamilien. Men det er også mange ofre i denne saken. Hele syv personer er fornærmede i saken etter at de ifølge tiltalen har blitt utsatt for svært alvorlige forhold som inkluderer både vold, voldtekter og ulovlig filming av de mest intime kroppsdeler.

Og som ikke det var nok har retten også pålagt mediene som er til stede i rettssalen svært strenge restriksjoner. Fotoforbud, identifisering av fornærmede og vitner, forbud mot lydopptak er bare noen av begrensningene som gjør det mer komplisert enn vanlig.

Det står likevel mer på spill i denne saken enn det som er straffesaken. Høiby-saken er også blitt en pressesak. Derfor komme medienes valg og dekning av det som skjer i tingretten også til være en del av det løpende nyhetsbildet. De neste ukene skal Presse-Norge opp til eksamen, men det blir en eksamen de norske mediene ikke kommer til å bestå. Forutsetningene er rett og slett ikke til stede.

Landets største avisredaksjoner er godt drillet i å dekke straffesaker og restriksjoner på referater og identifisering. Flere av de fornærmede i saken har et uttrykt ønske om å ikke bli identifisert. Det må være mulig å etterleve.

Litt verre blir det når mediene også skal passe på at sensitive og private opplysninger ikke blir publisert og kringkastet videre. Det vil være en stor utfordring å balansere hensynet til de fornærmede opp mot det som har offentlig interesse. Hvor detaljert og beskrivende skal pressen være i videreformidlingen av situasjoner og opplevelser som de fornærmede opplever som ekstremt vonde og svært private? Her er det fort gjort å trå feil.

Vanskeligst blir nok likevel det samlede medietrykket. Det kommer til å bli massivt. Det samlede presseoppbudet er på over 50 medier og mer enn 200 journalister er altså til stede i retten for å dekke saken. Da rettssaken mot Anders Behring Breivik fant sted i 2012 var det i alt 37 medier som søkte om akkreditering for over 100 medarbeidere.

Det er ikke lenger én enkelt journalist fra hvert mediehus som følger saken for VG, Aftenposten og Dagbladet. I tillegg til avisartikler, skal det også liverapporteres, produseres TV-studio, kommenteres og det skal lages podkaster. Mediefragmenteringen de siste ti årene bidrar sterkt til å øke volumet.

Det har på presseseminarer vært snakket mye om den samlede mediedekningen, og alle er stort sett enige om at det er problem, men ingen har så langt klart å komme opp med noe som ligner på en løsning på det som har blitt kalt «presseetikkens blindsone».

Dermed går norske medier inn i Oslo tingrett uten noen gode verktøy for å dempe det samlede medietrykket.

Ingen redaktører har i dag ansvaret for annet enn sin egen dekning. Dermed vil konkurranselogikken automatisk gi et høyt antall saker. Alle medier er på jakt etter egne vinklinger, vitneutsagn vil derfor bli vrengt og gransket med lupe (selv med referatforbud) og klikk vil mange ganger trumfe offentlighetens utvidede informasjonsbehov.

Denne gangen kommer også konkurransen fra store europeiske mediehus på toppen av den nasjonale dekningen. Her møter norske journalister konkurranse fra internasjonale kollegaer som ikke må forholde seg til Vær Varsom-plakaten.

Allerede før rettssaken startet var det skrevet over 10.000 nyhetsartikler om Marius Borg Høiby. I dag starter en ny tidsregning med den merbelastning dette gir alle de involverte i saken, både fornærmede, tiltalte og de som skal dømme i saken uten å skjele til all mediedekningen.

Mediene skrev snaue 1.000 artikler om Ingebrigtsen-rettssaken de to første ukene i retten. 25. juni-terroristen Zaniar Matapour fikk snaue 400 saker. Vi er spente på hva tallet blir to uker ut i Høiby-saken? Lite tyder på at den massive omtalen i forkant vil begrense trykket utover i rettssaken.

Høiby-forsvarer ut mot pressen