Trygve Moe, Trym blant venner, var formann/leder av NJ fra 1964 til 1966 og fra 1970 til 1984 og organisasjonens første generalsekretær fra 1984 til 1986. Under hans ledelse utviklet NJ seg til en profesjonell fagforening.
Norsk Journalistlag ble etablert først i 1946, og det var ingen lett sak å samle landets journalister i en felles fagforening. Mange tidligere forsøk havarerte, ikke minst på grunn av politiske motsetninger.
Det var under Tryms samlende ledelse organisasjonen for alvor begynte å markere seg som fagforening og presseorganisasjon. Som organisasjonsbygger utviklet han NJ til et sterkt nett av redaksjonsklubber og fylkeslag, etter hvert som medlemslistene også fanget opp journalister av alle slag og i alle medier.
Trygve Moe ble født i Sandefjord den 11. desember 1927 og begynte som journalist i avisen Vestfold i fødebyen samme år som NJ ble stiftet – i 1946. I 1958 gikk veien videre til Oslo og Dagbladet, der han var stortingsmedarbeider fram til 1966. I 1964 ble han valgt til NJ-formann, som den gang ikke var et heltidsverv. Fra 1966 til 1969 var han Dagbladets London-korrespondent, og vel tilbake i Oslo ble han igjen valgt til NJ-formann i tillegg til jobb som utenriksmedarbeider i Dagbladet. Fra 1973 ble ledervervet en heltidsstilling, og han kunne endelig bruke all sin tid på sin hjertesak – å bygge opp en organisasjon som både skulle sikre journalistene trygge lønns- og arbeidsforhold og legge forholdene til rette for god og profesjonell journalistikk.
Trym var en god forhandler, og mange viktige forbedringer kom på plass i avtaleverket under hans ledertid. Han kunne være tøff i tonen, og sparte ikke på kruttet når han karakteriserte arbeidsgivernes manglende løsningsvilje når tariffoppgjør endte i brudd og mekling. Samtidig var han en samarbeidets mann, og kunne gå i dialog med de samme arbeidsgiverne når det gjaldt viktige presseprinsipielle spørsmål.
Trym var ikke bare opptatt av journalistenes lønns- og arbeidsforhold, han var også opptatt av journalistikken som fag, presseetiske spørsmål og medienes rammevilkår. Det var ingen tilfeldighet at det nettopp var Trygve Moe som ble utnevnt som leder av det regjeringsoppnevnte Dagspresseutvalget i 1980, som skulle utrede den framtidige pressestøtten. Han satt også i kontaktutvalget stat – presse fra 1975 til 1986.
Trym var i sin ledelsestid med på å legge grunnlaget for mange viktige reformer. Han var engasjert i arbeidet med å skaffe journalister et etter- og videreutdanningstilbud som resulterte i etableringen av Institutt for Journalistikk. Og han var sentral i arbeidet med å omstrukturere Norsk Presseforbund til dagens organisasjon. Han var engasjert i opphavsrett og var med på å stifte Kopinor i 1980. I dette arbeidet var han aktiv helt til han gikk av som styreleder i 1998. Han hadde i sin tid også verv i Oslo Journalistklubb og Stortingets presselosje.
Trym var også opptatt av internasjonalt samarbeid og var i alle sine år i NJs ledelse engasjert i den internasjonale journalistføderasjonen, IFJ, som styremedlem og visepresident i flere år, og jobbet aktivt for å styrke det journalistfaglige arbeidet i Norden gjennom Nordisk Journalistforbund.
Trym trivdes som leder, valgt ved akklamasjon på NJs landsmøte hvert annet år. Da stillingen som generalsekretær ble opprettet i 1984, var han den selvfølgelige kandidat. Etter et drøyt år i stillingen overrasket han imidlertid alle ved å gå over i redaktørenes rekker, og ble først fotoredaktør og senere administrativ redaktør i Norsk Telegrambyrå. I NTB ble han helt til han gikk av med pensjon i 1994.
Men også som redaktør forble Trym journalist og fagforeningsmann i hjertet. Han fulgte tett med i NJs virksomhet. Fulgte med når lønnsstatistikken var klar, kom innom for å få referat fra lønnsforhandlingene og fulgte interessert med i organisasjonens arbeid.
Som pensjonist var Trym aktiv i Presseveteranene, hvor han satt som leder i 13 år.
NJs gave til Trym på 70-årsdagen var et stipend i hans navn. «Trym-prisen» har han selv fått dele ut på NJs landsmøte siden 1998. Den gis til tillitsvalgte som har nedlagt et stort arbeid for medlemmene på ulike nivåer i organisasjonen.
Landsmøtet i vår var det første hvor han ikke selv var fysisk til stede. Men i et intervju vist fra scenen fikk vi se og høre at Trym fortsatt kunne fortelle historier, og på sin gode måte dra fortid sammen med nåtid. Det var ingen tvil om at han var oppdatert på bransjen helt til det siste.
Trym-prisen skal fortsatt deles ut til nye generasjoner tillitsvalgte, selv om de ikke lenger mottar den fra Tryms egen hånd.
Hvil i fred.
