I november kom Medietilsynets omfattende rapport «De direkte mediestøtteordningene». På oppdrag fra Kulturdepartementet, skulle tilsynet denne gang se nærmere på utvalgte tilskuddsordninger og målgrupper.
Der kommer det blant annet frem at Medietilsynet ikke anbefaler å innføre en egen støtteordning der staten går inn og subsidierer nyhetsabonnement til unge mediebrukere.
Medietilsynet foreslår i stedet å utvide dagens innovasjons- og utviklingsordning, slik at medier heller kan søke om støtte til direkte tiltak for å nå potensielle unge nyhetsbrukere.
Men det mener Amedia ikke holder.
- Staten må ta et tydelig ansvar for å sikre unges tilgang til redaktørstyrt journalistikk, skriver konsernet i et høringsinnspill til Kulturdepartementet.
- Innovasjonsstøtte er ikke nok
Innspillet ble sendt for to uker siden. Der ber Amedia staten gjøre en grundig utredning av hvordan en subsidiert tilgang til redaktørstyrt journalistikk for unge kan realiseres, «for eksempel gjennom innkjøp av avisabonnementer til elever i skolen».
- Fordi innovasjonsstøtte alene ikke er tilstrekkelig, heter det i innspillet.
I innspillet trekker også Amedia frem sitt eget prosjekt, som har blitt omtalt en rekke ganger i flere medier, blant annet hos Kampanje.
Amedia har gitt alle unge mellom 15 og 20 år gratis tilgang til over 100 aviser i mediekonsernet i forbindelse med stortingsvalget i fjor høst. Hittil har 70.000 tatt i bruk tilbudet.
- Vi har selv tatt initiativ vel vitende om at dette innebærer kommersiell risiko og betydelig ressursbruk, skriver Amedia.
De mener at å gi unge tilgang til «troverdig nyhetsformidling er et ansvar som ikke kan hvile alene på bransjens skuldre».
Blir tungt å gjennomføre
En av hovedgrunnene til at tilsynet ikke anbefaler å innføre en ny subsidieordning er at det vil bli omfattende med hensyn til EØS-regelverket.
Ifølge konsulenthuset BDO, som har gitt innspill til tilsynet før Medietilsynet fremla sine anbefalinger, vil en slik ordning i realiteten tilsi at staten går til innkjøp av abonnenter.
BDO-konsulentene mener en slik ordning vil ligne på den kommersielle kringkastingsavtalen staten har med TV 2 i dag.
- Insentivordningen ville vært en billig ordning for tilsynet, men rapporteringen er utfordringen, sier medieforsker og seniorrådgiver i Langsikt, Tellef Raabe, til Kampanje.
Det er da snakk om rapportering knyttet til blant annet bortfall av brukerinntekter fra målgruppen. Ifølge Medietilsynet vil det trolig kreve for omfattende dokumentasjon til at den blir effektiv og målrettet. Det kan slå uheldig ut for mindre medier.
- Slik jeg tolker tilsynet, så mener de at det er bedre å ha generelle støtteordninger for tiltak rettet mot unge. I tillegg registrerer de nok at flere medier allerede har innført ordninger som sikrer unge tilgang. Dermed adresserer ikke tilsynet et like stort hull med en ny støtteordning.
Det var Raabe som først foreslo en nasjonal ordning for støtte til unges nyhetstilgang, med utgangspunkt i Fædrelandsvennens Ung-prosjekt, lansert høsten 2023. Raabe har anslått at en slik ordning ville kostet staten om lag seks millioner kroner årlig.
- Men med dagens lovverk er det vanskelig. Hypotetisk kan man se for seg en annen løsning der mottakere av direkte pressestøtte er forpliktet til å innføre ordninger som sikrer unge under 20 fri tilgang, for eksempel i løpet av en fem-årsperiode.
- Støtteordning er viktig så det ikke fremstår som sponsing
I Medietilsynets rapport anbefales det at man fortsetter å måle unges nyhetsbruk, samtidig som man måler effektene av allerede igangsatte tiltak i bransjen. I tillegg til å utvide innovasjonsstøtten.
Raabe tror at mediebransjen er i stand til å løse tilgangsproblemet selv, uten statlig støtte.
Han påpeker likevel at legitimeringen en støtteordning gir, er viktig, da prosjektet til Fædrelandsvennens Ung-prosjekt viser at subsidiert tilgang til unge også må følges opp med tiltak som fysisk tilstedeværelse på skoler og redaksjonelt undervisningsopplegg.
- Ordningen jeg foreslo ville legitimert avisenes inngang til skolevesenet, slik at det ikke fremstår som sponsing. Dersom tilsynet kunne kommunisert at de har fått på plass en ordning som sikrer alle videregående-elever tilgang til avis, ville det gjort det lettere for aviser å drive oppsøkende arbeid på skoler.
- Det er kanskje det aller viktigste poenget, men jeg forstår at rapporteringsregimet kompliserer insentiv-strukturen jeg foreslo. Dermed argumenter tilsynet for at målrettede tiltak gjennom eksisterende ordninger er en hensiktsmessig strategi. Mitt hovedpoeng er likevel gyldig: bruk fordrer tilgang.
Amedia har ikke hatt anledning til å kommentere artikkelen før den ble publisert.
