– Myndighetene har resignert

Både vanligvis skarpskodde mediepolitikere og de tre tilsynene - Post- og tele-, Konkurranse - og Medietilsynet ser ut til å ha resignert og overlatt Telenor til seg selv og sin markedsdominans, skriver Fuglevik i dette innlegget.

Han støtter oppfordringen fra lederen i Norsk Redaktørforening, Stein Gauslaa, som i Kampanje i dag tar til ordet for at politikerne må ta fatt i Telenors virksomhet innenfor elektroniske medier.

Resignasjonen står i skarp kontrast til det som skjer innenfor det trykte mediemarkedet, for ikke å snakke om sektorer som telefoni, tog, luftfart og strøm. Her har myndighetene handlet målbevisst, og regulert så det holder. Markeder er blitt delt opp og nye aktører har fått slippe til. Målet er lavere priser, bedre produkter og økt mangfold gjennom reell og virksom konkurranse. Jeg er enig med lederen av Norsk redaktørforening Stein Gauslaa i at myndighetene nå må ta fatt i Telenors virksomhet innenfor elektroniske medier, ikke bare fokusere på trykte medier.

Interpellasjon ikke nok
Fjernsynssektoren er i forbausende liten grad gjenstand for en slik aktiv myndighetsutøvelse. To av de tidligere monopolene, Telenor og NRK, har sammen med TV 2 en samlet markedsandel på 75 prosent i det norske tv-markedet, målt i omsetning. Telenor alene står for drøye 30 prosent - mens selskapet på distribusjonssiden er totalt dominerende med markedsandel på opp mot 75 prosent. Telenors stilling er derfor særlig egnet som utgangspunkt for en prinsipiell og fremtidsrettet debatt om den norske fjernsynspolitikken. Denne debatten kommer i Stortinget senere denne måneden, som en interpellasjon fra KrFs Ola T. Lånke – men det er ikke nok.

Telenor er overalt
Ingen andre av de tidligere, statlige telemonopolistene noe sted i Europa har blitt tillatt en tilsvarende dominerende posisjon i sine lokale tv-markeder som Telenor i Norge. Telenor er absolutt over alt når det gjelder distribusjon av tv: I kabel-tv, over satellitt, i både det analoge og det digitale bakkenettet, i bredbånds-tv og mobil-tv – og som en betydelig aktør i innholdsmarkedet. Telenor har de siste ti årene fått bygge opp et tv-industrielt kompleks i Norge som ville vært utenkelig i andre bransjer. Hva om SAS også var tilsvarende tungt inne i alt av Norges buss-, jernbane-, vogntog- og drosjetransport?

Telenor eier Canal Digital, Satellite Broadcasting og Norkring hundre prosent. Selskapet har den senere tid styrket sin innflytelse blant annet i TV2 ved at A-pressen (Telenor eier 44,8 prosent) har økt sin eierandel til 50 prosent. Telenor er i tillegg inne på eiersiden i TV2 Zebra (45 prosent) og i den nye sportskanalen TV2 Sport. I tillegg kommer deleierskap og samarbeid med TV2 – og NRK - gjennom NTV og RiksTV, som nå ruller ut det digitale bakkenett for tv i Norge. Telenor har overtatt styreledelsen i disse to bakkenettselskapene etter at Telenor i september 2005 ble sluppet inn i eierskapene. Gjennom en rekke år har Telenor hatt en konkurransevridende og eksklusiv avtale med TV 2 om at denne kanalen i satellittmarkedet bare skal kunne distribueres av Telenor-eide Canal Digital.

Mange bekymringsmeldinger
Det har kommet mange ytringer fra norske myndigheters og kontrollorganers side med hensyn til et erklært behov for å begrense de uheldige konsekvensene av Telenors TV-industrielle posisjoner. Den forrige regjeringen – Bondevik II - var bekymret for Telenors markedsmakt. I Stortingsmelding nr. 15 (2004-2005) «Om konkurransepolitikken i Norge» uttrykte regjeringen riktignok bekymring for Telenors dominerende posisjon generelt, men først og fremst knyttet til Telenors posisjon i kringkastingsmarkedet. «Det knytter seg også konkurransemessige utfordringer i kringkastingsmarkedet til Telenors dominerende stilling i distribusjonssektoren», het det derfor i meldingen (St. meld. 15, s. 61).

I forbindelse med Telenors kandidatur som konsesjonssøker til digitalt bakkenett for fjernsyn mente flertallet i Stortinget at dette «reiser konkurransemessige problemstillinger på grunn av selskapets dominerende posisjon som tilbyder av fjernsyn via satellitt og kabel». FrP og SV gikk begge enda lenger ved å peke på at Telenors posisjon måtte anses som et konkurransemessig problem fordi selskapet er inne på alle distribusjonsplattformene for kringkasting og i innholdsproduksjon.

Også Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet uttrykt bekymring for Telenors distribusjonsmakt. I forbindelse med NTVs søknad om konsesjon for digitalt bakkenett uttrykte Konkurransetilsynet en bekymring for at Telenors «horisontale integrasjon i markedene for fjernsynsdistribusjon vil derfor kunne redusere den positive konkurranseeffekten mellom plattformene.»

Alternativene er der
Norske myndigheter og tilsynsorgan har alternativer til passivitet og unnlatelse – det er derfor de er opprettet. Telenor kan hindres i å benytte sin distribusjonsmakt til å kjøpe sports- og andre rettigheter koplet med eksklusivavtaler. Selskapet kan bremses fra å øke distribusjonsmakten gjennom ytterligere oppkjøp. Telenor kan pålegges å åpne sin infrastruktur for konkurrerende IP-tv-distributører. Telenor-dominerte NTV kan også pålegges å slippe en konkurrererende betal-tv-aktør til RiksTV i noe mer enn en liksom-konkurranse når den analoge slukkingen er gjennomført.

For vår rødgrønne regjering og våre tilsyn mener vel ikke at markedet helt på egen hånd ordner opp og sikrer mangfold, fornuftige priser og virksom konkurranse til beste for norske tv-seere?

Tor Fuglevik er direktør i mediekonsernet MTG Norge.