NRK frykter høyere digital-tv-kostnader

Med en inntektsside på drøye 3,4 milliarder lisenskroner og netto kostnader på drøye 3,3 milliarder kroner fikk NRK et ordinært driftsresultat på 3,4 millioner kroner etter fratrekk av ekstraordinære poster på 96,5 millioner kroner.

Resultatet er også korrigert for en ekstraordinær inntekt på 126,5 millioner kroner som skyldes salg av eiendom. Kringkastingssjef John G. Bernander karakteriserte NRK-resultatet i 2004 som fantastisk, da han på dagens møte i Kringkastingsrådet gjennomgikk 2004-resultatene for pressen.

– Bedre marginer er ikke ønskelig, målet er driftsmessig balanse og den har vi opprettholdt. Ideelt sett skal NRK balansere i null på drift, sier Bernander.

Bernander pekte på at den stadige effektiviseringen av driften har sørget for å frigjøre penger til program og innhold. Men nå frykter han at det kan være slutt.

– De fremtidige gevinstene vi kan hente på effektivisering må betales i økt distribusjon, sier Bernander.

For første gang snakkes det nå om dyrere distribusjonskostnader i det digitale bakkenettet enn i det analoge.

– Utfordringene for NRK er annerledes. Nå må vi lykkes med det digitale bakkenettet, og i en periode på tre til fem år må vi regne med økte distribusjonskostnader, både som følge av doble distribusjonskostnader mellom analog og digital distribusjon, og som følge av at det blir dyrere å distribuere tv digitalt, sier Bernander.

Dermed gjør Bernander på sett og vis helomvending i forhold til argumentasjonen om at et digitalt bakkenett betyr billigere distribusjon. I dag betaler NRK mellom 105 millioner kroner og 110 millioner kroner årlig for den analoge tv-distribusjonen.

– Denne prisen reflekterer hva NRK i sin tid solgte det analoge sendenettet for i forhold til at kjøperen må avskrive det. Nå skal det bygges et helt nytt sendenett, og det er ingenting som tyder på at dette blir noen rimeligere distribusjon, sier Bernander. Bernander viste til at de økte kravene til det digitale bakkenettet fra Stortinget, bidrar til at den digitale bakkenettdistribusjonen blir dyrere enn den analoge.

– Da vi søkte om utbygging av et digitalt bakkenett gjennom Norges televisjon søkte vi ut fra forutsetningen om et bakkenett med 91-92 prosent dekning. Stortinget har økt dette kravet til 95 prosent av befolkningen, noe som også betyr utbygging i områder som ligger i satellittskyggen. De siste prosentpoengene vil bli svært kostbare å bygge ut, sier Bernander. Han ville ikke fortelle hvor mye dyrere han regner med at den digitale distribusjonen blir.

– Vi er i en fase hvor vi innhenter tilbud nå. Styret har fått et anslag på kostnadene, men vi vet ikke noe endelig om dem, sa Bernander.

Under den treårige utbyggingsperioden for et digitalt bakkenett regner Bernander med ekstra kostnader på 200 millioner kroner pluss som følge av dobbeldistribusjonen analogt og digitalt.

– Det viser hvor viktig Norges televisjon er, som en nøkkel som kan garantere for en endelig slukking av det analoge nettet. Jeg tror ikke noen annen aktør kunne ha gitt oss en slik garanti, sier Bernander.