Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
I forslaget står det at det pressen plikter å tenke gjennom hvilke konsekvenser en medieomtale kan ha for barnet. Journalister skal selv vurdere om saken er til barnets beste, selv om foreldrene ønsker å gå ut med den.
Bakgrunnen for presiseringen er blant annet en sak i Dagbladet om en navngitt niåring som verken kunne lese eller skrive. Barneombudet mente at dette var «et eksempel på hvordan mediene misbruker barn».
Også paragrafen om internett-reklame i Tekstreklame-plakaten endres og utvides fra ett til to punkter. Dagens bestemmelse om å ikke opprette lenker fra redaksjonelt stoff til reklame, overholdes ikke. I utvalgets forslag til endring fokuseres det i stedet på at grensene mellom reklame og redaksjonelt stoff må være tydelig.
I tillegg presiseres redaktørens ansvar for absolutt alt innhold i både papir- og nettutgavene, deriblant debatter og chat-grupper.
– Dette er nok noe det vil bli debatt om, sier Kurt Borgen, administrerende direktør i Norske Avisers Landsforening (NAL).
– Spørsmålet er hvordan dette ansvaret skal utøves. Kanskje kan man bruke reglene man har i dag for direktesendinger i radio og tv, sier han.
Tro det eller ei, men pressen opptrer ennå ikke fullstendig etisk korrekt. Med utgangspunkt i debatten etter Hedrum-saken, foreslår utvalget å fremheve at journalistene må oppføre seg etisk gjennom hele arbeidsprosessen.
Forslaget sendes nå ut til høring blant Norsk Presseforbunds medlemmer. Vedtak om endringer i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten gjøres innen 28. november.