Dette kom frem på en åpen høring i Familie- og kulturkommiteen i Stortinget tirsdag ettermiddag.
– Det er åpenbart at når det er avstedkommet uklarheter av slik karakter på et så sentralt punkt i loven, krever vi at lovgiver sørger for en avklaring, sier ansvarlig for utgiverspørsmål i Orkla Media, Stig Finslo, til Kampanje.
Det er kulturminister Trond Giskes fortolkning av medieeierskaplovens bestemmelse om krysseierskap som har skapt usikkerheten, og verst går dette kanskje dette utover Orkla-konsernet som i disse dager er inne i en prosess der mediedivisjonen Orkla Medias videre skjebne skal bli beseglet. For med statsrådens tolkning kan nå plutselig Orkla Media, hypotetisk sett, begynne å kjøpe A-pressen og Schibsteds aviser.
Orkla Media-direktøren var heller ikke snauere enn at han ba om en full gjennomgang av loven på nytt. Det er nye og svært friske uttalelser fra Orkla Media.
– Vi vil be Stortinget ta en fullstendig gjennomgang av eierskapsloven i lys av de erfaringene aktørene har og de utfordringene som finnes i dagens dynamiske marked. Vi mener Stortinget bør utsette behandlingen av de endringene som er foreslått og konkret vil vi be om at reglene om krysseierskap, treaktør-prinsippet og de regionale grensene blir vurdert på nytt, sa Finslo.
Hildrum på linje med Giske
Stor spenning var det også knyttet til hva konsernsjef Alf Hildrum i sitt innlegg til komiteen ville si. A-pressen-toppen kommenterte i går for første gang bestemmelsen om krysseierskap etter Giskes tolkning av bestemmelsen.
– Krysseierskapet hindrer ikke andre i å kjøpe store aktøres aviser. Derfor er regelen diskriminerende i forhold til eksisterende aktører, sa Hildrum.
Etter høringen utdypet A-pressens konsernsjef uttalelsene overfor Kampanje. For Giskes lovtolkning burde dermed være godt nytt for A-pressen. Men Hildrum mener det ikke er så mye nytt i Giskes måte å lese bestemmelsen om krysseierskap på.
– La meg påpeke at allerede ved forrige behandling så gjorde vi oppmerksomme på at intensjonen med loven ikke ville dekke situasjoner hvor et selskap som eier mer enn ti prosent i et marked kjøper av hverandre, men bare situasjoner der man eier hverandre, sa Hildrum til Kampanje.
Med en slik tolkning, hvis Kampanje forstår Hildrum rett, så er det altså ikke noe i veien for at A-pressen og Orkla Media kan kjøpe enkeltaviser av hverandre. Det stiller prosessen rundt salget av Orkla Media i et nytt og interessant lys.
Aktørene kritiske
Hildrum var også svært kritisk til de regionale begrensningene, og fikk her støtte også fra Orkla Media. Med de regionale begrensningen er det ifølge de to bare Schibsted som kan bli stor.
– Med de regionale reguleringene har vi ikke lov til å vokse så store som Schibsted gjør fordi vi støter an mot bestemmelsene om regionale reguleringer, sa Hildrum.
Finslo mente at det fortsatt er for mange uklarheter, og likte dårlig at Orkla Media behandles annerledes enn Schibsted.
– Vi ønsker å fokusere på nasjonale begrensningen, krysseierskapet og regionale begrensninger, og loven er innført med en klar hensikt og det er å bevare og å oppnå en situasjon som er ”as is”, sa Finslo.
– Loven sementerer dagens eierstruktur, supplerte konserndirektør dagspresse i Orkla Media, Kjell Johnsen.
- Overraskende fra Giske
Også leder av Mediebedriftenes Landsforening, Olav Mugaas, mente den siste tidens utvikling rundt Orkla Media viser hvor feil medieeierskaploven er.
– Utviklingen åpner for spekulasjoner om hvordan man tilpasser seg nye regelsett. Krysseierskap, som vi er i mot, har til og med statsråden brukt tid på å oppløse og det allerede før loven er trådt i kraft, sa Mugaas.
Lederen for Familie- og Kulturkomiteen, May-Helen Molvær Grimstad (Krf) ville vite om Mugaas syntes statsråd Trond Giskes uttalelser var i strid med regelverket.
– MBL har vært mot krysseierskap hele tiden, men i den grad Giske og tolkerne av loven åpner for det, så er det positivt sett i aktørenes sammenheng. Men det er underlig at det kommer noen få uker etter at man har signalisert sterkt det motsatte. Det er overraskende, svarte Mugaas.
