I sin nye kampanje har Amnesty engasjert flere norske politikere, deriblant alle partiledere og ungdomspartiledere. Også andre politikere deltar, blant annet flere ministere. Bakgrunnen er en undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra Amnesty Norge om netthets blant stortingskandidater, hvor hele 600 kandidater har svart.

Undersøkelsen viser at ni av ti mener debattklimaet har blitt mer aggressivt og mange har opplevd støtende kommentarer på nett. Som et akutt-tiltak for å demme opp for rask forverring mener generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs, at norske politiske partier må følge opp egne tillitsvalgte bedre.

- Undersøkelsen indikerer at partiene enten mangler systemer for å håndtere netthets, eller har systemene, men ikke har klart å kommunisere dette ut i partiet, sier han og fortsetter:

- Partiene står nærmest stortingsvalgkandidatene og har ansvaret for at de ikke blir stående alene i hetsen.

I undersøkelsen er netthets definert som «ytringer som er truende, hatefulle, diskriminerende eller nedverdigende og på annen måte trakasserende».

Les også: Hets og hat på nettet: - Jeg kan bli kalt «hore» for at sporten har en skrivefeil

- Største trusselen mot ytringsfriheten
I kampanjen kommer politikerne til å publisere et bilde av seg selv på Instagram og på sine personlige eller offentlige kontoer, med «Stopp Netthets»-logo og Amnesty-logo. Alle bildene har samme sitat: «Ingen skal utsettes for netthets, uansett mening eller parti».

Noen vil også legge ut et eksempel på hets de har fått, men ifølge Amnesty er dette valgfritt.

- Formålet er å vise at alle som deltar i denne kampanjen har opplevd hat, og at alle står sammen i kampen mot netthets fordi ingen skal tvinges til taushet, sier Gry Granum Stang, kommunikasjonsrådgiver og pressekontakt i Amnesty.

- Amnesty mener at netthets er den største trusselen mot ytringsfrihet i Norge, fortsetter hun.

Klima, miljø og innvandring utløser hets
Over halvparten av de som har opplevd hets oppgir at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening offentlig, viser undersøkelsen. Den viser også at det er særlig klima og miljø, samt innvandring som er tema som utløser hets.

- Undersøkelsen viser at flere tiltak settes inn, både langsiktige og mer akutt. Noe handler om folkeskikk, noe handler om norsk politikk og noe handler om hvordan de internasjonale datagigantene opererer, sier Egenæs.

Videre kan man se at politikere med minoritetsbakgrunn opplever rasistisk netthets. Sammenlignet med andre politikere er det en tydelig forskjellsbehandling basert på etnisitet, hudfarge, nasjonalitet og religion. I tillegg opplever politikere med minoritetsbakgrunn oftere enn andre negative kommentarer i sosiale medier og i kommentarfelt.

- Vi frykter rasisme i norsk offentlig debatt, og at netthets gjør at politikere med minoritetsbakgrunn trekker seg fra offentligheten. Da trues deres ytringsfrihet, sier generalsekretæren i Amnesty Norge.

Kvinner hetses for kjønn
I tillegg viser resultatene fra undersøkelsen at 54 prosent av kvinnene som har opplevd netthets har blitt hetset for kjønn. Kun to prosent av menn opplever det samme.

- Selv om politiets kapasitet er sturket noe på dette felter er problemet nå så stort at det trengs mer ressurser fremover, sier Egenæs som mener at politiet må ha kapasitet til å følge opp hatefulle ytringer på nett.

- Samtidig vet vi at det store volumet av hets ikke er lovbrudd, men trakasserende og fordomsfulle kommentarer. Det er derfor også nødvendig å finne bedre systemer for å håndtere den store mengden hets som ikke er lovstridig, legger han til.