Fà de viktigste nyhetene i innboksen
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
INNSIKT
Tror nyutdannede i mediebransjen vil slite med å få jobb: - Markedet er ødelagt
Høyskoler og universiteter forbereder studenter på tøffe tider. Også VGs nyhetsredaktør er usikker på konsekvensene av koronakrisen.
Publisert
Sist oppdatert
Før koronakrisen inntraff, så arbeidsmarkedet for journalister bedre ut enn det hadde gjort på flere år.
Det mener Steen Steensen, professor og leder ved Institutt for Journalistikk og Mediefag ved OsloMet:
- De erfaringene vi har hatt de siste årene – særlig siden 2016, som var et bunnår – så har situasjonen blitt bedre og bedre, og studentene kommer raskere og raskere ut i arbeid. Det har vært den positive tendensen til nå, sier Steensen.
Han mener koronakrisen endret dette bildet, fordi mange mediebedrifter nå har fått en ekstra belastning og sliter.
- Krisen får økonomiske konsekvenser som gjør at arbeidsmarkedet potensielt blir vanskeligere. I tillegg er det mest sannsynligvis vanskelig å ansatte nye, fordi de fleste har hjemmekontor og man ønsker begrense kontakten, fortsetter Steensen.
Journalistikkstudent og klubbleder for NJ Student ved OsloMet, Abdirahman Hassan, sier at han tidligere har hatt «ganske høyere forventninger» til arbeidsmarkedet.
- Det har virket som at det har gått bra i mediebransjen de siste årene, man ser at stadig flere unge journalister blir fast ansatt. Jeg tenkte at det fremover kanskje ville bli litt enklere å få seg en fast jobb i mediebransjen, men slikt kan man jo aldri vite helt sikkert. Det er heller ikke slik at jeg forventer å få fast jobb når jeg er ferdigutdannet, for slikt tar gjerne tid. Men nå som korona krisen har inntruffet, er jeg redd for at det kommer til å påvirke mediebransjen i negativ retning fremover, sier Hassan.
- Usikker på fremtiden
Hassan har blant annet vært praksisvikar i Aftenposten Si;D, praktikant i TV 2 Nyhetene og sommervikar i Vårt Land, og er nå ringevikar i sistnevnte avis. Selv om Hassan har en sommerjobb som venter på ham i VG, kjenner han på at han nå ikke er like sikker på fremtidsutsiktene innenfor yrket.
- Jeg er usikker på hvordan ting vil utvikle seg i framtiden. Jeg er imidlertid forberedt på å måte jobbe som midlertidig ansatt i en del år før jeg blir fast ansatt. Jeg kommer forhåpentligvis til å lande et sted. Det trenger ikke å være innenfor journalistikk, selv om det er det jeg helst ser for meg å jobbe med. Jeg er åpen for å jobbe innenfor for eksempel kommunikasjon og PR-bransjen, sier han.
Steensen sier at han har stor forståelse for at mange studenter inennfor journalistikk- og mediefag nå er bekymret, men han sier også at «det som foregår nå» ikke er entydig negativt.
- Det litt paradoksale er at det er en veldig stor topp i bruken av journalistikk nå, mange som vanligvis ikke forholder seg til journalistikk er nå brukere, men samtidig opplever mediene negative økonomiske konsekvenser på grunn av annonsefallet, sier Steensen.
Steensen forteller også at insituttet har blitt kontaktet av VG, som har hatt ekstra behov for ringevikarer under koronakrisen. Studentene er i følge VG blitt satt til å håndtere tipstelefonen.
- De har lurt på om vi har studenter som kan jobbe for dem. De trenger tilkallingsvikarer og folk som kan jobbe hjemmefra, så nå er noen av tredje-års-studentene våre i VG. Bildet er ikke entydig dystert, for ekstra behov i redaksjonene betyr at de trenger ekstra arbeidskraft, mest sannsynlig fordi en del må være hjemme med barn.
Les også: Medie- og byråbransjen permitterer kraftig: - Jeg tror alle skjønner at man må ta sin del av dugnaden
- Bekymrede avgangselever
Jørn Mortensen, dekan ved School of Arts, Design, and Media ved Høyskolen Kristiania sier til Kampanje at avgangselevene ved skolen nå «deler de samme bekymringene som alle andre i kunst, design, kultur og mediefeltet».
Uansett vet vi at etterspørselen etter de beste journalistene kommer til å være veldig stor.
Tora Bakke Håndlykken
- Korona-situasjonen og den utfordrede økonomien har ødelagt jobbmarkedet i mange frie yrker. I tillegg jobber mange studenter i servicenæringen for å skjøte på egen økonomi, og disse opplever nå å bli permittert. Den såkalte «krisepakken» til studentene er ikke annet enn et gunstig kredittkort, noe som betyr at regningen må betales senere. Dette bekymrer studenter, og med rette, sier Mortensen.
Han mener det er sannsynlig at mange studenter nå vil bruke lenger tid på å komme seg ut i arbeidsmarkedet.
- Samtidig er dette en disruptiv situasjon hvor det vil tvinge seg frem nye løsninger. Håpet er at de unge er de mest innovative og dermed kommer seg inn i arbeidsmarkedet raskere enn andre.
- Mange unge utdannet innenfor TV, film, PR og journalistikk er allerede vant til å måtte jobbe på kontrakter eller som frilansere, fordi de ikke får tilbud om fast arbeid. Tror du vi se mer av dette fremover?
- Dette er tidens melodi dessverre. Hele mediemarkedet har vært i endring de siste 10-15 årene. Nå får vi en mangedoblet effekt siden logikken i arbeidsmarkedet er en funksjon av teknologidrevet endring, svakere økonomi, endrede forbruksmønstre og så videre. Tradisjonelle arbeidsgiver-arbeidstaker-forhold blir utfordret i en tid som denne. Det har vi sett mange eksempler på gjennom flere år, sier Mortensen.
Mortensen understreker at utdanning, særlig innen medie- og kommunikasjonsfagene, er «viktigere enn noen gang».
- Vi må insistere på at det fortsatt vil være behov for kunnskap, kvalitet og korrekt informasjon, slik at beslutninger fattes på et vitenbasert grunnlag, sier han.
VG - Usikre på konsekvensene
VGs nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken bekrefter til Kampanje at arbeidsmarkedet innenfor journalistikk har vært på bedringens vei de siste årene.
- Vi har ansatt flere journalister i fast stilling de siste årene – både i VG og i Schibsted har muligheten for at dyktige journalister får fast jobb vært gode. Både i VG og i E24 har vi hatt en rekrutteringsprosess hvor mange av våre midlertidige har fått fast jobb. Det har vært gledelig, sier Håndlykken.
- Hva med markedet utover VG og Schibsted?
- Vi har jo sett at det er flere som har rekruttert journalister, etter noen år der arbeidsmarkedet har vært litt mer krevende. Jeg tror jobbmarkedet generelt har vært godt de siste årene. Så er det fortsatt sånn at en fast journaliststilling henger høyt, men det har vært en god del faste rekrutteringer i bransjen generelt.
Håndlykken sier «journalistikken sjeldenere har vært viktigere enn i den krisen vi er inne i nå».
- Informasjonsbehovet hos leserne er massivt. Vi er også veldig ydmyke for at leserne kommer til oss. Vi har jo hatt en rekordstor trafikk-økning de siste ukene, og for å produsere god journalistikk trenger vi jo journalister.
- Hva slags fremtid tror du nyutdannede journalister nå går i møte? Kommer arbeidsmarkedet til å bli hardere?
- Vi har ihvertfall sagt at sommervikarene våre ønsker vi velkomne, samtidig som at alle våre faste journalister fortsatt er på jobb. I tillegg har vi mange dyktige vikarer som enten jobber i VG-huset eller hjemmefra, for å få dekningen til VG best mulig, sier Håndlykken og fortsetter:
- Så tror jeg samtidig at i alle medier, inkludert VG, er vi usikre på hvilke konsekvenser denne krisen vil få. Vi lurer alle på varigheten av krisen og hvordan annonsemarkedet vil påvirkes - men uansett vet vi at etterspørselen etter de beste journalistene kommer til å være veldig stor.
Nyhetsredaktøren sier hun er imponert over den «fantastiske lagånden, engasjementet og stå-på-viljen» hun har vært vitne til de siste ukene fra journalistene i VG.
- De har stått på dag og natt, og understreker bare at de som velger dette yrket virkelig brenner for det. Det å være journalist er ikke noe du bare er når du er på jobb. Det er på mange måter en livsstil. Journaliststudenter som har dette engasjementet, og forstår dette, tror jeg uansett vil få seg jobb og lykkes.