Plagiatbeskyldninger og seksuell trakassering i Reklame-Norden

Her er sakene som preger den nordiske kommunikasjonsbransjen akkurat nå.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Hver måned presenterer Kampanje noen av de viktigste sakene akkurat nå i den nordiske kommunikasjonsbransjen i samarbeid med nettavisene Resumé i Sverige og Markedsføring i Danmark. Denne måneden skal det handle om alvorlige saker som både seksuelt krenkende adferd i reklame- og markedsføringsbransjen i Danmark og plagiatbeskyldninger fra den svenske reklamekonkurransen «Guldägget». Vi er klare for et nytt nyhetssveip fra det nordiske kommunikasjonsmarkedet. 

Les mer om samarbeidet mellom Resumé, Markedssføring og Kampanje her: Nyhetsallianse mellom Resumé, Markedsføring og Kampanje: - En drøm vi har hatt lenge 

Tar et oppgjør med seksuell trakassering i bransjen

Den danske reklame- og markedsføringsbransjen har fått et alvorlig problem med seksuelt krenkende adferd og oppførsel. Fire kvinner har derfor stått frem med sine historier i et forsøk på å ta et oppgjør med problemene. De fire kvinnene står frem, etter at det danske bransjemediet Markedsføring gjennomførte en undersøkelse som viser at så mye som en fjerdedel i bransjen har opplevd uønsket seksuell adferd de siste ti årene. Mest utsatt er de yngste kvinnene, der nesten halvparten svarer at de har opplevd trakassering av seksuell karakter de siste ti årene.  Kvinnene beskriver det som et kulturproblem i bransjen.

- Det er 100 prosent en kultur, på godt og ondt. Grensene smelter sammen for hva som er profesjonell oppførsel, og hva som ikke er det, sier Anne Sophie Lange, som til daglig er direktør i reklamebyrået Butter Agency.

En annen kilde, Katrine, fortelle om sine opplevelser med en sjef, som oppførte seg grenseoverskridende overfor henne, noe som fikk store konsekvenser for kvinnen.

- Mine grenser ble langsomt brutt ned og utvisket, til det var helt normalt og hverdagslig at de ble overskredet, sier hun.

Undersøkelsen viser også at det er lederne som i stor grad står bak den krenkende adferden i den danske reklame- og markedsføringsbransjen. 46 prosent av de som svarte at de opplevde trakassering, hadde blitt krenket av en sjef.  Det ryster syv av Danmarks ledende eksperter på området og de peker ut ledere som den største barrieren for å løse problemene.

- Det er veldig problematisk fordi det er lederne som skal være kulturbærerne. Når dette tallet er så høyt, er det tydelig at det er bruk for en særlig innsats overfor lederne i bransjen, sier professor ved Københavns Universitet, Bjarke Oxlund.

Her kan du lese begge sakene «Fire kvinner krever et oppgjør om seksuell krenkelser i bransjen» og «Eksperter om krenkelsene i bransjen: - Har et massivt problem med lederne»

Krever et oppgjør:

Sabrine Jensen, Katrine, Franciska Unger og Anne Sophie Lange stod alle frem og fortalte om sine opplevelser knyttet til seksuell trakassering i den danske markedsføringsbransjen. Ubehagelige kommentarer og uønskede berøringer, sexsjikane og tilbud om sex fra sjefer er noe av det den danske markedsføringsbransjen må hanskes med. Foto: Jacob Nielsen

Hvem eier en idé?

Gullegget er svensk mesterskap i reklame og arrangeres hvert år av medlemsorganisasjonen Sveriges Kommunikationsbyråer. Etter at nominasjonene ble klare har flere ulike anklager preget årets utgave av konkurransen, alle med utgangspunkt i samme spørsmål: Hvem eier egentlig en idé?

Det startet med at Resumé kunne fortelle at årets jury valgte å diske bidraget «A slow ad for fast people» av Åkestam Holst/Noa for 7 Eleven fra minst ett sølvegg (andreplass) - to uker etter at vinnerne ble kåret. 

Siden nominasjonene ble gjennomført har flere ulike anklager preget årets utgave av konkurransen, som alle satte ett og samme spørsmål i fokus: Hvem eier egentlig en idé?

Det er et uvanlig grep og skjedde under stort hemmelighold, ettersom jurymedlemmene signerte en konfidensialitetsavtale og vinnerne først offentliggjøres 5. mai.

Bidraget ble vurdert å være for likt Hava New Yorks podkast-kampanje «Podfast» fra 2020 og var dermed ikke kvalifisert til pris.

Artikkelen engasjerte Resumés lesere og innboksen for tips fyltes opp av flere plagiatbeskyldninger om årets nominasjoner. Blant annet at Nord DDB og McDonald’s kampanje for «dagen derpå»-mat skulle være lik en Heinz-kampanje som fikk pris i Cannes Lions. Og at Forsman & Bodenfors sin kampanje for Tretorn, «Sea Level Re-Boot» skulle være en kopi av et produkt som har eksistert på markedet siden 2010.

Diskusjonen fikk ytterligere fart da David Borg, gründeren av byrået Borg Owilli, kom med et utspill mot Tretorn og Sea Level Re-Boot. Borg hevder at det var han som pitsjet denne ideen til Tretorn allerede for tre år siden - og at den opprinnelig altså ikke kommer fra Forsman & Bodenfors. Derfor krevde han i utgangspunktet å få stå på listen over de involverte, et krav han senere gikk bort fra.

- Det er en alvorlig anklage som rettes mot oss som selskap når David Borg mener at han upubliserte idé ligner vår kampanje Sea Lever Re-Boot, sier Tretorn-sjef Magnus Månsson til Resumé.

Så hvem eier egentlig en idé? Spørsmålet er ikke helt enkelt å svare på, men viktig å diskutere i en bransje som i stor grad bygger sin forretningsmodell på nettopp ideer. Vi kan imidlertid konstatere at selv de beste henter inspirasjon fra arbeid som allerede har blitt utført.

Her kan du lese hele historien «Idébråk om guldäggsfavoriten – Borg & Owilli ville få kredd jämte F&B: - En allvarlig anklagelse»

Krangler om opphav:

Byråtopp i Sverige krangler med sjefen for gummistøvelprodusenten Tretorn om opphavet til kampanjen «Sea Level Re-Boot», et reklamearbeid som var blant favorittene til den svenske kreativitetskonkurransen «Guldägget».

  Så mye vokser arbeidsgruppene

Er det nødvendig med 39 personer i èn og samme arbeidsgruppe? Spørsmålet er aktuelt etter at Resumés kartlegging av arbeidsgruppene som har vunnet Guldägget i årene 2011-2022, viser at de bare har blitt større og større – og større. I 2011 var i snitt ti personer involvert per prosjekt. I 2021 bestod den gjennomsnittlige arbeidsgruppen av 16,5 personer – en økning med 65 prosent på ti personer. Og regningen? Den går til kunden. 

- Som kunde ble vi tvunget til å jobbe dobbelt, om man kan si det sånn. Kompetansen vi hadde internt fantes også i byrået, og det vi egentlig var klare for å betale for var kreativiteten, ikke kompetanser. I dag er all vår produksjon inhouse, og vi samarbeider med eksterne kreatører, sier en kritisk markedssjef fra et stort svensk selskap som vil være anonym. 

På byråsiden høres det annerledes ut: 

- Skal man spekulere, så kan det jo eventuelt være bra for et byrå sin moral at man slipper inn mange i arbeidsgrupper. Det finnes jo noe demokratisk i det. Et stort felleskap, helt enkelt, sier Magnus Jakobsson, som flere ganger har vunnet Guldägget og er copywriter og kreativ leder i The North Alliance.

Orvestos mareritt-undersøkelse

Sifos undersøkelse Orvesto Konsument har nærmest blitt betraktet som en institusjon i den svenske PR- og reklamebransjen. Den måler forbrukeradferd og medievaner hos den svenske befolkningen (tilsvarende «Forbruker & Media» i Norge og «Index Danmark» i Danmark»
for deretter å brukes som et kompass for hvor mediebyråer og markedssjefer burde plassere sine reklameinvesteringer. 

De ansatte i Resumé bestemte seg for å selv teste undersøkelsen, og stilte en rekke spørsmål om den egentlige troverdighet. Undersøkelsen består nemlig av 2.783 påstander og spørsmål som hver respondent må ta stilling til. Den tok Resumés reporter 2,5 timer å fullføre med autopiloten på. Undersøkelsens omfang vekker kritiske reaksjoner blant markedssjefer og professorer i statistikk. 

- Jeg stiller meg veldig tvilende til undersøkelsens kvalitet, sier  Dan Hedlin, professor i statistikk vedd Universitetet i Stockholm. 

 

Sifo avviser kritikken og mener at de har metoder for å motarbeide bortfall og å oppdage svar som har gått på autopilot.

Byrånavn kan forsvinne

Et av de mest hedrete danske byråene, Hjaltelin Sthal, risikerer å miste navnet sitt. 

Byrået er eid av den store internasjonale byrågruppen Accenture Interactive. Toppledelsen skal her ha besluttet at merkevarestrukturen skal endres markant i hele byrågruppen. Derfor skal størstedelen av Accenture Interactives sine mer enn 40 byråer skifte navn.   Byråleder i Hjaltelin Sthal, Jens Peter Jensen, sier følgende om saken: 

- Så vidt vi er orientert har det ikke blitt tatt noen beslutninger omkring navn og merkevare. Men prosessen om å skape et mer samlet Accenture Interactive er allerede i gang, sier han.

Ifølge mediet Business Insider er det kun enkelte veldig kjente byråer som Droga5, Fjord, The Monkeys og Karmarama som får beholde navnet sitt. 

Lønnen henger etter 

Lønnen i den danske markedsføringsbransjen følger ikke inflasjonen som skyter i været.  Det viser tall fra organisasjonen Business Danmark. Mens lønnen i markedsføringsbransjen sted med 1,4 prosent i 2021, så steg prisene i samfunnet med 1,9 prosent i samme periode. Det betyr at bransjens ansatte i gjennomsnitt har fått mindre penger til overs det siste året. 

- Vi har gått fra krise til krise de siste årene. Det går så fort, at lønningene og markedet nå ikke kan tilpasse seg å finne en ny normal. Når vi på et tidspunkt er på vei ut av krisen igjen, vil vi se det motsatte bildet, og at lønnsmottakerne kan gjenvinne litt av det tapte, sier Lise Vestergaard, rådgiver hos Business Danmark. 

Ifølge henne betyr det at det kan være ekstra stor gevinst i å skifte jobb i bransjen. 

- Markedsføring og salg er preget av høy jobbmobilitet og vinnerne er nøkkelmedarbeiderne, som skifter jobb eller blir headhuntet, som bedriftene ikke vil miste til sine konkurrenter, sier Vestergaard. 

Plagiatbeskyldninger og seksuell trakassering i Reklame-Norden