I fjor høst fikk kommunal- og distriktsministeren overlevert Personvernkommisjonens utredning. Det er 13 år siden en lignende utredning ble gjennomført og fjorårets utgave inneholder ikke mindre enn 140 forslag til tiltak ministeren kan gjennomføre for å styrke befolkningens personvern. Ett av dem er å utrede et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring. Det vil si reklame i digitale kanaler som bygger på data som er samlet inn om brukerne.

Regjeringen har allerede gått inn for et forbud av atferdsbasert markedsføring mot barn, noe hele kommisjonen stiller seg bak. Et flertall i kommisjonen mener denne formen for markedsføring også kan være skadelig for voksne og at det derfor bør utredes hvorvidt et generelt forbud er nødvendig for å beskytte norske og europeiske forbrukere.

Et mindretall, bestående av konserndirektør Ingvild Næss i Schibsted og kommisjonens leder, John Arne Moen , som til daglig er administrerende direktør i Trønder-Avisa, er imot en slik utredning.

- Vår argumentasjon er at vi ikke ønsker et helt generelt forbud, ikke en gang en utredning av det. Vi mener målretting kan gjøres forsvarlig og da kan det ikke forbys. Det er også en viktig kilde til finansiering av fri og uavhengig journalistikk, sa Næss til Kampanje da rapporten ble lagt frem i fjor.

Som Kampanje tidligere har skrevet, får mindretallet i kommisjonen støtte av en samlet mediebransje, inkludert Mediebedriftenes landsforening (MBL) og Medietilsynet i spissen. De mener regjeringen må legge forslaget om utredning i skuffen.

- Et generelt forbud mot målrettet markedsføring får konsekvenser for finansieringen av norske medier, noe som kan gå på bekostning av mediemangfoldet og mediebrukernes tilgang til nasjonale og lokale nyhetstilbud, har direktør Mari Velsand i Medietilsynet sagt til Kampanje.

Les også: Medietopper vil blokkere reklameforbud - nå reagerer lederen av kulturkomiteen

- Alle er tjent med at systemet tas opp til diskusjon

Avdelingsdirektør Jørgen Skorstad i Datatilsynet mener mediebransjen har alt å tjene på å utrede et forbud.

- Det vil kunne gi mer informasjon om hvordan dette systemet fungerer. Det er det ikke så mange som vet så mye om. Vi vet at det samles inn mye data om hva folk gjør på nett, hva de leser og hvor de er. Det som skjer er at enkeltindividet mister kontrollen over egne data og disse opplysningene kan brukes til veldig mye, sier han til Kampanje.

Han er likevel ikke overrasket over at mediebransjen går imot forslaget.

- Vi er klar over at mye av inntjeningen går den veien i dag og skjønner at mediene har en annen oppfatning enn oss.

- Medietilsynet mener et forbud kan svekke mediemangfoldet. Er ikke det et viktig hensyn å ta?

- Det er selvfølgelig et relevant hensyn. En utredning kan være en måte å veie dette hensynet opp mot andre hensyn, som personvernhensynet. Det vil være opp til politikerne og Stortinget om man skal innføre et sånt forbud. Det er i alles interesse at politikerne får så mye informasjon om dette systemet som mulig for å få et best mulig grunnlag til å ta en sånn beslutning, sier Skorstad.

- Vi forstår ikke helt hvorfor man ikke kan ønske en utredning velkommen fra medienes side. Alle er tjent med at dette systemet tas opp til diskusjon. Det er hensiktsmessig i et demokrati som Norge, fortsetter han.