PREMIUM

Forvaringsdømte Elisabeth Aaslie intervjues fra fengsel i dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne».
Forvaringsdømte Elisabeth Aaslie intervjues fra fengsel i dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne».

Dobbelt-drapsdømt sterkt kritisk til TV 2-suksess

«Jakten på Norges farligste kvinne» er blitt blant de mest sette dokumentarseriene i sjangeren. Hovedpersonen selv er sterkt kritisk.

Publisert

Tidligere denne måneden hadde TV 2 premiere på dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne».

Serien er første gang Elisabeth Aaslies historie fortelles på TV. Aaslie ble i 2019 dømt for å ha forgiftet og drept sin egen far og ekskjæreste.

Dokumentarserien, som består av to episoder, følger politiets arbeid med å samle bevis i saken og gir et innblikk i etterforskningen som til slutt førte til domfellelse.

Så langt har den første episoden blitt sett av over 800.000, noe som gjør den til en av de mest sette dokumentarseriene i sin sjanger.

- Dette er veldig høye tall for en slik type program og innhold, og vi ser at tallene øker dag for dag, sier programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, til Kampanje.

Også daglig leder i Fenomen, produksjonsselskapet bak serien, Tom Marius Kittilsen, er fornøyd med seertallene.

- Vi blir utrolig glade når dokumentarer klarer å konkurrere med ren underholdning i antall seere. Ekte liv engasjerer, og historien om hvordan norsk politi har infiltrert en person og skapt et falskt personlig vennskap over nesten tre år har åpenbart truffet publikum sterkt, sier Kittilsen.

- Dykket dypt

For i serien vises ekte lydopptak fra politiaksjonen, som var en del av en omfattende undercover-operasjon som til slutt førte til en forvaringsdom på 21 år. Serien viser også opptak fra avhør og vitneforklaringer.

Fra fengselet intervjues Aaslie om saken av TV 2s krimjournalister Kenneth Fossheim og Magnus Braaten.

Politiadvokat Line Presthus i dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne».

- Elisabeth kom til oss og ønsket at vi skulle dykke ned i saken hennes, sier Fossheim.

Da tok krimreporterne kontakt med Fenomen.

- De hadde fått tilgang på et omfattende etterforskningsmateriale, som inkluderte lydopptakene fra det nesten tre år lange vennskapet mellom politiagenten «Anna» og Elisabeth Aaslie. Prosjektet deres var å belyse politimetoden, og hvor langt norsk politi har muligheten til å gå i jakten på bevis, sier Kittilsen.

- Vi har dykket dypt inn i det omfattende materialet fra undercover-operasjonen, og det vi fant var både overraskende og sjokkerende. Ved hjelp av intervjuer med Elisabeth Aaslie og flere av dem som var tett på henne, viser dokumentaren hva som faktisk skjedde etter at Aaslie mottok en invitasjon til et veskeevent, og ble kjent med «Anna», fortsetter han. 

- Svært skuffet

I dokumentaren opplyses seerne om at Aaslie i etterkant av opptakene ønsket å trekke sin medvirkning i serien. 

Kampanje har vært i kontakt med Aaslies advokat, Arvid Sjødin. Han forteller at Aaslie ikke forstår hvordan TV 2 kan velge å sende dokumentaren, all den tid hun sa at hun ikke ville være med.

De mener TV 2 løper politiets ærend med serien.

- Elisabeth Aaslie er svært skuffet over at TV 2 produserer dokumenter til støtte for politiet og det blir sett av 800.000. Når anførslene som TV 2 bruker er feil, så kan de komme i ansvar med dette, sier Sjødin.

TV 2s programredaktør avviser kritikken.

- Premisset for intervjuet har vært tydelig fra start, svarer Rønningen og fortsetter: 

- I tillegg har Aaslie fått se serien før publisering, med mulighet til å imøtegå påstander der det var nødvendig. TV 2 har vurdert Elisabeth Aaslies ønske om å trekke intervjuet, men kommet til at det er berettiget og vesentlig å publisere hennes synspunkter i saken, sier Rønningen. 

- Ikke riktig

Via advokaten sin bestrider Aaslie TV 2s påstand om at det var hun som initierte kontakten med journalistene, men Rønningen står på sitt.

- Det er ikke riktig at det var våre journalister som først tok kontakt i denne saken. Elisabeth Aaslie ønsket å fortelle sin versjon, og bakgrunnen var at hun mente seg utsatt for et justismord, sier Rønningen. 

Han er også uenig i at «Jakten på Norges farligste kvinne» støtter politiets fremstilling, og at TV 2s journalister har jobbet med serien uten agenda for den eller andre aktører i saken.

- I denne dokumentarserien har vi blant annet valgt å problematisere politiets arbeidsmetode, og det er det motsatte av å løpe politiets ærend, slik Sjødin hevder, sier Rønningen. 

Selv holder Aaslie fortsatt fast på at hun er uskyldig.

TV 2-dobbel

Fenomen har jobbet med «Jakten på Norges farligste kvinne» i to år.

- Møtte dere på noen utfordringer i arbeidet med serien?

- Aaslie er dømt for to drap, og det har vært krevende for flere av de involverte i dokumentaren å medvirke. Vi har hatt et tett samarbeid med TV 2 som sitter med redaktøransvaret - blant annet i vurderinger av etiske hensyn til involverte og pårørende, sier Kittilsen.

Han sier politiet hele tiden har vært opptatt av politiagentens sikkerhet, og at TV 2 landet på å anonymisere stemmen til «Anna» for å ivareta dette hensynet. 

- Med så stort materiale, og en historie som nesten er for utrolig til å være sann, har det også vært en stor jobb å velge hvilke deler av historien vi skulle ta med, og hvordan vi kunne bruke dramaturgiske virkemidler uten å gå utover de dokumentariske rammene, sier han.  

Fenomen står også bak den mye omtalte dramaserien «Flukten fra Bolivia». Den første episoden av dramaserien er nå sett av over én million seere.

Powered by Labrador CMS