Advarer norske medier i KI-kampen: - Som å kjempe mot vindmøller

Men teknologirådgiver Torgeir Waterhouse mener de norske mediebedriftenes arbeid med kunstig intelligens vil lønne seg uansett.

Publisert / Oppdater

Øyvind Hofsrud
Øyvind Hofsrud Journalist

Som Kampanje omtalte tidligere denne uken er de norske mediehusene i full gang med sitt arbeid med kunstig intelligens (KI), dog er de fremdeles bare i startgropen. Fra utsiden kan det virke som det er Schibsted som leder an i utviklingen, blant annet ved å engasjere seg i forskningssenteret NorwAI og språkmodellprosjektet NorGPT.

- Formålet er at språkmodellene skal ut i markedet, og skape verdi for nasjonen og de som er partnere på senteret, har direktør i Schibsted Sven Størmer Thaulow sagt til Kampanje.

IT- og sikkerhetsekspert og partner i Otte, Torgeir Waterhouse, følger med på utviklingen i de norske mediehusene knyttet til kunstig intelligens. Han forteller til Kampanje at han er fascinert av Schibsteds NorGPT-prosjekt, og er spent på hvor det vil føre hen.

- Det er mange som sier at dette er et viktig prosjekt, men så er spørsmålet – hvorfor det? Det er noen opplagte gode grunner til hvorfor det er viktig, deriblant fordi de verner om norsk språk og kultur, men trenger man egentlig en norsk aktør for å oppnå dette, spør Waterhouse retorisk før han selv svarer på spørsmålet:

- Nødvendigvis ikke, men selve arbeidet gir en merverdi. Det er bra at de jobber med det. Det er viktig at Schibsted og mediesektoren gjøre slike løft på teknologifronten.

- Hvorfor kan man ikke bare inngå avtaler med de store tech-gigantene for å få tilsvarende løsninger?

- Det kunne man, men poenget er at det ikke er «enten eller». Er det en grunn til at skriveprogrammene de bruker ikke er utviklet i Norge? Eller at kameraene de bruker ikke er norske? Det er mange gode ting som kan komme ut av å jobbe med en språkmodell, i tillegg til at det kan bli en bærekraftig norsk tjeneste, sier Waterhouse.

Les også: Kunstig intelligens-satsing splitter norske mediehus: - Ikke vært rett frem

- Gir god erfaring på feltet

Waterhouse mener selve arbeidet med prosjektet i seg selv er minst like viktig som det å få ut en faktisk tjeneste.

- Det gir god erfaring på feltet som sådan. Det gir kompetanse, helt uavhengig av hva man faktisk ender opp med. Det kan være at dette prosjektet blir skrota, men da har man opparbeidet seg et nettverk, erfaring og mye mer, sier han.

Han er ikke overrasket over at det tilsynelatende er Schibsted som leder an i teknologiarbeidet.  Da Schibsted på slutten av fjoråret lanserte sin planene om å splitte opp mediedivisjonen og rubrikksatsingen i Norden i to ulike selskaper, var noe av forklaringen behovet for å investere mer i kunstig intelligens.

Les også: Tinius-topper rigger seg for ny kamp mot tech-giganter: - Har vært bekymret i 15 år

- Det handler både om størrelsen på Schibsted, og også om deres tradisjon for teknologisk arbeid. De liker å fremstille seg som et lite lokalt mediehus som trenger myndighetenes beskyttelse, men de er et selskap som virkelig er ute i verden.

- Hvordan ser du på samarbeidet mellom mediehusene som sådan?

- Det har jeg ikke nok inntrykk av. Jeg vet de har noen felles arrangementer og at de snakker sammen som kolleger i samme sektor gjør, sier Waterhouse.

- Men det er veldig viktig at vi er i gang. Det er mange som gjør mye bra. Det er nok mye med teknologien man noen år frem i tid tenker at man ikke burde gjort, men at det på tidspunktet virket fornuftig å teste. Og det er det ikke noe feil med det – det som er feil er hvis man ikke tar erfaring og justerer problemene, legger han til.

Les mer: Schibsted-rivaler avventer KI-samarbeid: - Har ikke uendelig med ressurser

- Kjemper mot vindmøller

Han understreker imidlertid paradokset som han tror mange mediehus nå kjenner på, som handler om å beskytte sitt eget innhold. Han forklarer at KI-maskiner trenger innhold for å kunne utvikle seg videre.

- Det er en balansegang hva kommer til rettighetshavers perspektiv. Man ønsker å ivareta interessene rundt opphavsretten, men hvis dette blir dratt for langt, kan det være ødeleggende for de skapende prosessene, forklarer Waterhouse.

- Hva tror du de norske prosjektene ender med?

- Jeg tenker at det er helt åpent. Å kjempe mot de store tech-gigantene er som å kjempe mot vindmøller. Det handler ikke bare om å være tidlig ute og være god på tech, men å være god på noe som brukerne trenger. Hvilken verdi gir dette? Hva gir en norsk språkmodell utover de tilgjengelige tjenestene allerede tilbyr? Kan man ikke svare på det, så er det ikke noe vits, sier Waterhouse og fortsetter:

- Man må skille på å anvende og utvikle, helt uavhengig av hvilken sektor man er i. Man må huske at det som regel er viktigere å finne ut av hva og hvordan man skal bruke forskjellige tjenestene, heller enn at man skal lage noe selv. De færreste utvikler egne systemer, men bruker heller noe som allerede eksistere og tilpasser seg deretter.

Advarer norske medier i KI-kampen: - Som å kjempe mot vindmøller