LEDIGE STILLINGER
Få de viktigste nyhetene
i innboksen!
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved å klikke på «Abonnér», godtar du vår personvernerklæring.
PREMIUM
- Hadde håpet på en bedre dialog med Datatilsynet
MBL-sjefen er uenig med Datatilsynet i vurderingen av nytt Schibsted-grep.
Publisert
- Jeg hadde håpet vi kunne hatt en bedre dialog om dette med Datatilsynet, slik vi har hatt på andre områder, sier administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi S. Øgrey.
Tirsdag ble det kjent at Schibsted i løpet av våren vil rulle ut en ny løsning for sine mediehus der brukerne blir bedt om å gi samtykke til datadeling eller betale for å slippe. Grepet ligner det både Meta og flere europeiske mediehus har innført, og som ofte omtales som «consent or pay».
Datatilsynet er kritisk og frykter brukerne ikke får et reelt valg.
- Vi er redd for at personvern skal bli forbeholdt de rike. Mange kan føle seg tvunget til å samtykke. Hva er det igjen av personvernet hvis alle nettsider og apper kan ta denne typen grep? har seksjonssjef i Datatilsynet, Tobias Judin, uttalt til Kampanje.
- Beinhard kamp
MBL-sjefen forteller at det er de som har ført dialogen med Datatilsynet på vegne av Schibsted og de andre medlemmene i foreningen.
- Vi har gjennom mange år hatt en utrolig god dialog med Datatilsynet og har utviklet det vi kaller en ansvarlig data-policy. Når det kommer til akkurat dette spørsmålet, er Judin en veldig kraftig talsmann for at dette virkemiddelet ikke skal brukes, og det i det landet hvor vi kanskje har den mest ansvarlige data-policyen, sier Øgrey.
«Schibsted annonsevalg» innføres i løpet av våren i år, og både abonnenter og ikke-abonnenter må betale hvis de ikke vil dele data. For abonnenter vil det koste 39 kroner i måneden å bruke Schibsteds medier uten å dele data, mens det vil koste 49 kroner for ikke-abonnenter.
MBL-sjefen mener grepet kommer som en konsekvens av det hun kaller et «reguleringsparadoks», nemlig at myndighetene fatter beslutninger som er ment å ramme internasjonale teknologiplattformer, men som i stedet treffer redaktørstyrte medier.
- Kampen om annonsekronene er beinhard, og vi leter etter måter å finansiere journalistikken vår. Flere europeiske hus har innført dette nå og vi håper at dette vil kunne bli en vei for ansvarlige mediehus å gå i EU.
Skal avgjøres i EU
Datatilsynet har rådet Schibsted om å vente med innføringen til det europeiske personvernrådet er klar med en veiledning om «samtykke eller betal»-modeller. Konklusjonen kan bli at denne typen modeller er ulovlig.
- Hva gjør den norske mediebransjen dersom det blir konklusjonen?
- Det er en diskusjon i EU og der hadde vi håpet at det norske Datatilsynet ville være mer på lag med norske ansvarlige medier enn det de er. Vi må bare fortsette å jobbe videre politisk for å få økt forståelse for de ansvarlige aktørene vi er, og for hvor viktig det er å regulere riktig.
Også Forbrukerrådet er kritisk til betalingsmodellen.
- Det er viktig å diskutere løsninger for å styrke mediebransjen, og vi har forståelse for at bransjen må tenke nytt for å finne bærekraftige måter å finansiere viktig journalistikk. Samtidig mener vi på et prinsipielt grunnlag at dette ikke kan skje på bekostning av personvern. Det siste vi ønsker er et internett der vi må betale for at rettighetene vårt blir respektert, sier Finn Myrstad, fagsjef i Forbrukerrådet.