PREMIUM
«Kan det bli krise for norske medier» var det dystre spørsmålet som var tittelen på et frokostseminar på Pressens Hus onsdag. Der kunne også landets nye mediepolitikere for første gang møte mediebransjen etter stortingsvalget i september.
Både Morgan Langfeldt fra Fremskrittspartiet, Hashim Abdi fra Arbeiderpartiet og Siren Jensen fra Miljøpartiet de grønne (MDG) er nye stortingsrepresentanter som skal jobbe med mediepolitikken og ikke minst de nye mediepolitiske styringssignalene som skal løpe fra 2027 og frem til 2030.
Abdi er opptatt av at mediepolitikken som tegnes opp for neste periode må være innrettet mot nye mediebrukere.
- Vi må snakke om hvordan vi skal stimulere til en god medieøkonomi, som er innovativ og som når min generasjon og alle forbrukere som i utgangspunktet ikke bruker redaktørstyrte medier, sa han fra scenen.
I den sammenhengen er penger «alfa og omega», mener Ap-politikeren.
- Gravejournalistikken og den journalistikken som holder oss i øra og gir oss et samfunn som er motstandsdyktig er i utgangspunktet ikke kommersielt lønnsomt. Når NRK lager barne-TV på samisk så er det ikke lønnsomt. «Grey’s Anatomy» på TV 2 er lønnsomt, sier Hashim Abdi.
Han får støtte fra Siren Jensen, som slår fast at redaktørstyrte medier «er selve grunnmuren i demokratiet vårt», selv om hun ikke ville tallfeste hvor mye denne grunnmuren er verdt.
- Vi er tydelige på at pressestøtten er viktig og vi vil styrke den. Særlig når det kommer til lokaljournalistikk og undersøkende journalistikk, sier hun.
Men Morgan Langfeldt fra Fremskrittspartiet tror ikke løsningen er å tilføre bransjen mer penger.
- Jeg skjønner bekymringen, og så er vi vant til krisescenarioer. Vi hører om det daglig, enten det er barnehage, skole eller eldrebølgen. Norsk presse er forbilledlig og har gjort det bra, men det er klart at vi er inne i en periode nå der den store økningen av midlene ikke er til stede. Da må vi tenke på hvordan vi skal bruke pengene annerledes, sier han.
Langfeldt er åpen for å «justere litt og se på gode løsninger».
- Men de store pengene er ikke der. Ting som er gratis er vi mye mer positive til.
De nye mediepolitikerne fikk selskap av to veteraner på området. Høyre-politiker Tone Trøen fortsetter i Familie- og kulturkomiteen. Hun mener det er «spesielt alvorlig» at momsfritaket for nyheter i levende lyd og bilder ble fjernet i 2023.
- Vi må støtte det som gjør at den oppvoksende generasjonen forholder seg til redaktørstyrte medier, sier hun.
Hennes parti vil også gjøre endringer i pressestøtten.
- Vi har ikke sagt at vi skal kutte pressestøtten, men innrette den annerledes. Vi mener det er viktig å støtte særlig lokalavisene. Det er for mange blindsoner i landet.
Senterparti-politiker Åslaug Sem-Jacobsen klarte ikke gjenvalg og har forlatt både Stortinget og Familie- og kulturkomiteen. Hun brukte anledningen til å komme med noen avsluttende ord og er i likhet med Tone Trøen bekymret for at mediebransjen ikke får et plattformnøytralt momsfritak.
- Jeg ble skuffet da det ikke lå en endring i momsfritaket i statsbudsjettet og jeg tror ikke det kommer til å være en sak noen av de andre partiene legger på bordet som en av sine viktigste, med mindre det blir mye støy rundt det, sier hun.
Sem-Jacobsen mener mediene må lage mer kritisk journalistikk om tilstanden i bransjen for å få politikernes oppmerksomhet.
- Etter åtte år i mediekomiteen hvor vi har snakket om «ulv, ulv», så er det ikke nok journalistikk og nok «push» til å få gehør, sier hun, som selv er på vei tilbake til mediebransjen og NRK.
