Hun forteller at det spesielt er det problem at flere produksjoner flagger utenlands. 

- Vi er ikke tilbake på normalen, og noe av grunnen til det er at produsentene har store utfordringer med å få finansiert produksjoner på et nivå som gjør at de kan spilles inn i Norge, sier Sjaastad. 

- Og hvis TV- og filmarbeiderne ikke har utsikter til nok jobb på stabilt grunnlag kan det bli en kompetanseflukt. Vi trenger å holde på den kompetansen, fortsetter hun. 

Hun peker på reklamemarkedet, strømmemarkedet og norske medieaktører enten har stagnert i vekst i markedet, eller måttet gjøre sparetiltak og kutte i egne programbudsjetter. 

- Det er mange aktører som bidrar til volum i Norge, og man må regne med både opp- og nedgangstider. Men når alle sliter samtidig, blir dalen enda dypere. Det er en stor utfordring og en vanskelig kombinasjon. 

- Men hvordan merker dere i Filmforbundet det og har dere mistet medlemmer? 

- Foreløpig har vi hatt medlemsvekst. Grunnen til det er at folk søker tryggheten i å være fagorganisert, ikke minst i nedgangstider, sier Sjaastad og fortsetter:  

- Man slutter opp om fellesskapet og ønsker å påvirke egen skjebne og jobbutsikter. Som bransjeorganisasjon kan vi fremme deres sak, og bistå våre medlemmer der det skjer. 

Les også: Dramakutt og nedtrykte TV-produsenter: - Du kan jo slå opp dotcom-bobla på Wikipedia

Produksjonsselskapet Einar Film er av de selskapene som produserer mest reklamefilmer i Norge. Guri Neby, styreleder og eier i Einar Film, forteller at hun ser endringer i reklamemarkedet, men at det er endringer som bekymrer.

- Jeg er bekymret for at man holder alt internt, sier Neby.

- Jeg mener produksjonsselskapene sitter på fagkompetanse og at vi blant annet har mange dyktige regissører. Hvis et reklamebyrå bruker en fast regissør, så tror jeg uttrykkene i det forskjellige reklamefilmene blir veldig likt, fortsetter Neby.

Hun understreker imidlertid at hun har respekt for at man skal drive en forretning, men tror ingen er tjent med at produksjonsmiljøene blir mindre og forsvinner.

- Jeg tror ikke det er en måte å overleve. Jeg tror selv ikke de beste kreatørene vil måtte gå til en fast ansatt. Jeg tror de vil ha valgmuligheter, som folk flest.

- Men hvordan er arbeidsmengden nå kontra i høst?

- Vi var kanskje litt heldige i høst som hadde noen store produksjoner, men vi merket at det ikke var en god høst. Jeg synes jeg ser det kommer flere produksjoner nå, men det er sjeldent stille, sier Neby.

- Når tror du dette vil snu?

- Ryktene er at det blir bestilt reklameplasser fremover. Jeg er optimistisk stort sett, og jeg håper vi vil se en endring i at for eksempel strømmetjenester får mer reklame – og at det er kvalitet. Man kan ikke ha en dårlig reklamefilm før man hopper på neste sesong av «Succession». Det må være av kvalitet som målgruppen får med seg. Det er håp i et annet type marked, sier Neby.

Store strømmetjenester har de siste årene annonsert at de vil rulle ut rimeligere abonnement til seerne, dog med reklame. Giganten Netflix annonserte sent i 2022 at de ville teste løsningen i 12 forskjellige land.

Produsent og partner i produksjonsselskapet Tangrystan, Gry Sætre, forteller at de har litt mer fart i selskapet nå, enn da Kampanje tok tempen på bransjen i oktober.

- Det er vel en litt avventende og forsiktig optimisme å spore. Vi fikk litt mer å gjøre mot slutten av fjoråret, så man lurer jo på om det var et blaff, eller om ting begynner å normalisere seg noe, sier Sætre. 

- Men merker du i innboksen at det er mer bevegelse nå, eller er det bare ordet på gata? 

- Vi merker det i innboksen. Den først uka av året er alltid en litt rolig oppstartsuke, men vi har en del pitcher inne nå. Det har kommet en del manus i det siste. Det lover godt, sier Sætre. 

Nå håper Sætre pitchene som flere store annonsører har hatt ute i det siste, vil materialisere seg ut til produksjonsselskapene. 

- Vi får håpe at byråene velger å ikke gjøre alt in-house. Det er et lite spøkelse for produksjonsselskapene, sier Sætre. 

Da Kampanje pratet med Tangrystan i oktober var de «åtte-ni» ansatte. Nå teller de seks, uten at det ligger noe dramatikk i det. 

- Vi har ikke permittert. Dette er naturlig avganger. Dette er folk som har slutta og funnet seg nye jobber. Vi tror seks ansatte er riktig nivå å gå inn i året med. 

- Hvordan blir arbeidsmengden da? 

- Vi er en veldig frilansbasert bransje, og vi er vant med å kunne skalere både opp og ned, tilpasse oss arbeidsmengde og behov i markedet. Når vi har skalert noe ned så er det i forhold til å ha fornuftige faste kostnader.