Da det var priskrig på smågodt i vinter, gjorde sønnen til Mette Fossum Beyer noe ulovlig. Han hadde sneket seg ut for å kjøpe smågodt på den lokale Kiwi-butikken. Og hadde all grunn til å frykte at mamma ville bli sint.
- Han var ikke redd for det faktum at han hadde kjøpt smågodt uten lov, men at han hadde vært på Kiwi. Så der er indoktrineringen veldig hard. Haha!
Direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i dagligvarekjeden Rema, Mette Fossum Beyer tar plass i sofaen – under en lang rekke med gamle svart-hvitt bilder av gamle Rema-butikker. Men det er ikke mye gammeldags over verken fremtoning, det hun sier eller det hun står for.
- Jeg elsker alt som er nytt. Jeg er kanskje ikke first mover, men first adapter. I denne krigen er det innhold som selger. Jeg tror vår generasjon fort klarer å skille annonser fra annet innhold. Har du skikkelig godt innhold, får du opp interessen, sier hun.
Og hun er full av lovord om sine fem medarbeidere i Rema 1000s kommunikasjonsavdeling. Her håndteres blant annet pressehenvendelser, kundehenvendelser, samfunnskontakt, samfunnsansvar og sponsorater.
- Min gjeng jobber redaksjonelt, skriver pressemeldinger og treffer målgruppene på de ulike plattformer. Både form og innhold er viktig. Først må man kapre leseren og så få dem til å bli. For å få til det, må man ha innhold som leserne kan lære noe av eller som de blir inspirert av.
Siden 2013 har Mette Fossum Beyer vært ansiktet utad for Rema 1000. Men før Reitan-familien ansatte henne, var arbeidsoppgaven å kommunisere og passe på omdømmet til Norges Bank, og før det igjen Nærings- og Handelsdepartementet. I dag sitter hun i Remas ledergruppe og har også andre styreverv i Rema Industrier, Norsk Kylling og Aktiv mot Kreft.
- Da jeg startet i Rema fikk jeg muligheten til å bygge en avdeling for kommunikasjon, samfunnskontakt og samfunnsansvar. Det var en fantastisk mulighet. Noen sa til meg at «Å gå fra Norges Bank til Rema må være som å gå fra Oslo Filharmonien til trønderrock». Det synes jeg var bra sagt, for det er jo slik det oppleves, flirer hun.
Kaffekoker og norsklærer
Men det var egentlig journalist hun skulle bli, og hun har eksamen fra Journalisthøyskolen. Den første praktiske erfaringen med journalistikken fikk hun som praktikant i «God morgen Norge». Da var det ingen bønn – stå opp midt på natta for å lage kaffe til gjestene. Etter hvert avanserte hun i gradene og fikk ansvar for research og reportasjer. Etter endt utdanning fikk hun jobb i samme kanal, men denne gangen i politisk avdeling.
- Mitt første forslag til sak som ny i politisk avdeling, var et intervju med en sadomasochist i «Folk For Jagland». Det synes de andre var et spesielt forslag, men sendte meg ut med en forskrekket fotograf. Det ble et veldig morsomt intervju - som også ble godt tatt imot på julebordet senere, forteller hun.
Men da konkurrenten TVNorge senere fristet med eget program, klarte hun ikke si nei.
- Programmet het «Brutte løfter» og da snakker vi ikke kjærlighetsproblemer. Det var om politiske brutte løfter, og var et veldig bra konsept. Jeg var både programleder og reporter, og fikk god innblikk i konsekvenser av dårlig politisk håndverk, sier hun.
Deretter gikk hun inn i MTV nyhetsproduksjon der hun jobbet som anker og programleder. At hun har jobbet som norsklærer for bosniske flyktninger, er kanskje litt mer ukjent.
- Det er nok én av de mest skjellsettende tingene jeg har gjort. Å møte folk som sitter på mottak uten kontakt med sine kjære som levde i en beleiret by, og forsøke å gi dem en meningsfull time. Det har endret livet mitt på mange måter. I dag reiser jeg og min familie ofte og besøker venner i Bosnia som er som familie. Vi er forlovere og faddere til hverandres barn, vi har sterke bånd, forteller hun åpent.
