Nima Shahinian forteller videre at han var litt redd for hvordan han skulle kombinere astronautikken med jobben som produktdesigner.

 - Men det går veldig hånd i hånd. Det er to verdener som hører hjemme, og som handler om innovasjon, og om å pushe grenser fordi at det er det som skal til for å utvikle en bedre hverdag, sier han.

NoA-designeren ble født i Iran og flyktet til Norge sammen med familien i 1987. Han forteller at han har drømt om å reise ut i verdensrommet siden han var seks år gammel.

- Jeg har en far som var veldig interessert i romfart, teknologi, design og engineering. Så inspirasjonen kom jo ganske direkte derfra, men så er det jo noen ikoniske bilder og klipp, som jeg tror var nøkkelen for meg, forteller han. 

 Så fort han knakk den koden var det «no way back».

 - Det var en åpenbaring da, om at dette vil jeg være med på. Og siden, er det det jeg har jobbet for hele livet, sier han.

I 2016 ble han trukket ut som en av få kandidater til å ta del i en opptaksprøve i Russland underlagt Roskosmos, som er den russiske føderale romorganisasjonen. Selve opptaksperioden varte i hele tre år og opptaksprøvene var fysisk krevende. Han forteller at han «gikk med skuldrene høyt hevet i tre år.»

- Og jeg trodde jo aldri jeg skulle komme inn, sier han.

Men det gjorde han. I 2019 ble Shahinian kvalifisert som astronautkandidat og med det begynte treningen for fullt. Men moroa var kortvarig. Bare dager etter at han fullførte treningen og fikk diplomet sitt, okkuperte Russland nabolandet Ukraina.  Da bestemte Shahinian seg for å trekke seg ut fra det russiske samarbeidet av etiske grunner. I stedet slo han seg sammen med amerikanske NASA i større grad, og opprettet et samarbeid med European Space Agency (ESA) og SpaceX som eies av Elon Musk.

Shahinian forteller videre at han har en lidenskap for universell utforming og alltid vært nysgjerrig på hvordan man kan utføre store medisinske prosedyrer i verdensrommet. Han forteller at etter seks dager i verdensrommet endrer trykket i hodet seg. Denne tilstanden kalles nevro-okulært syndrom (SANS). Med det mister man den runde fasongen på øynene og synet svekkes.

- De som kommer tilbake fra verdensrommet etter mange år må gå på briller eller synskorrigerende kirurgi. Deler av hjernen begynner å kollapse, og man kan utvikle noe som ligner på cerebral parese. Det er dødelig, påpeker han.

Ifølge astronautkandidaten har ingen klart å finne ut av hva dette trykket er og den eneste måten å gjøre en korrekt måling på er å operere inn en sensor i ryggmargen.

- Altså en åpen ryggmargskirurgi i vektløshet. Det har aldri blitt gjort før, hadde noen gjort det på meg ville jeg ha blødd i hjel og dødd, understreker han.

Derfor bestemte Shahinian og teamet hans seg for at de ville være de første i verden til å måle SANS og samtidig sende den første personen med en funksjonshemmelse ut i verdensrommet.  Han har fått med seg Terje Sæhle, en ledende nevrokirurg, samt anerkjent radiolog og pilot Niels Mykleby, og et tredje medlem som skal fly med dem, som lider av en ryggmargsskade.

Etter planen inneholder romprogrammet til Shahinian tre oppskytinger. Den første oppskytingen skjer i april 2024. Han forteller videre at de også har valgt ut to andre personer med funksjonshemninger som skal være med på hvert av romoppdragene. Den første som får bli med er Trond Hammer. Han var den første politimannen som satte beina på Utøya og som ble lam da han brakk ryggen i en sykkelulykke i 2015. Den andre personen som er valgt ut er Lena Schrøder, eneste kvinne på det norske kjelkehockeylandslaget. Etter planen skal Sæhle og Mykleby utføre en operasjon nær ryggmargen – men i vektløshet.

 - Men sa ikke du at dette er livsfarlig?

 - De har alt som skal til for å bli astronauter, og en rygg som ikke inneholder ryggmargsvæske, som derfor tåler et inngrep i ryggen. Forskningsprosjektet er godkjent, og vår jobb blir nå å bygge om en SpaceX romkapsel til en kirurgihall, sier han.

Utfordringen er bare at den lengste rekorden i SpaceX Dragon modulen er tre dager. Men Shahinian og hans team ønsker å være i kapselen i ti dager. Det er her han virkelig får satt kunnskapen han har tilegnet seg under astronaututdanningen på prøve.

- Forberedelsene til romforskning er et av de mest krevende fagene, både intellektuelt, logistisk og praktisk. Jeg har blant annet måtte trene på å være i romdrakter og simulatorer i opptil ti timer av gangen. I tillegg har jeg dykket under vann i en trykkdrakt.

Alt dette mener Shahinian er nødvendig å mestre da et oppdrag i verdensrommet kan vare fra ett år til seks måneder.

- Treningsløpet skal forberede deg på hva du skal gjøre om du blir strandet på romstasjonen. For det har skjedd tidligere, at folk har blitt strandet og måtte bli der seks måneder lengre enn de skulle, forteller han.

I tillegg til fysiske og psykiske øvelser har Shahinian også fått øvd seg på mediehåndtering.

- Min rolle er mission commander. Det er jeg som skal lede prosjektet, så hvis vi som mannskapet ikke er godt nok forberedt, og noe går alvorlig galt eller kandidatene dør, er det jeg som står ansvarlig for det.  Det hjelper derfor at jeg har hatt trening med Berit Boman for en tid tilbake, som driver med medietrening, og har hatt trening i hvordan jeg skal håndtere mediene, dersom noe skulle gå galt, forteller han.