PREMIUM
Landbruket omfatter store norske annonsører som Tine, Nortura, Diplom-Is, Felleskjøpet Agri og Opplysningskontoret for Meieriprodukter. Når de samler sine mediebudsjetter i én felles pott og setter den på markedet, betyr det at en av landets aller største mediekontoer er i spill.
Leder av forhandlingsutvalget i Landbruket, Merethe Nyvold Johannessen, bekrefter at en såkalt «request for proposal» - en forespørsel om tilbud - ble sendt ut til et utvalg byråer forrige uke.
- Alle leverandører som ble invitert har klikket «intend to participate» og sitter nok i disse dager og leser nøye gjennom hva vi ber om. Vi har satt en tydelig frist for å stille spørsmål til prosessen, og vi tar inn alle spørsmål, anonymiserer dem og besvarer alle i en Q&A som alle mottar, sier hun.
Forhandlingslederen jobber til daglig som senior kategorispesialist i Tine.
- Vi prøver å gjøre det skikkelig – som vi sier i Tine – og oversiktlig for alle som deltar.
Forhandlingsutvalget representerer 11 bondeeide bedrifter. De har en samlet medieomsetning på mange hundre millioner kroner.
Kampanje har tidligere anslått avtalens verdi til å være på opp mot 350 millioner kroner, men Johannessen vil verken kommentere størrelsen på kontoen eller hvilke byråer de har invitert til å levere tilbud.
- Hvordan har interessen for anbudet vært hos byråene dere har vært i kontakt med?
- Den virker svært stor, og det forstår jeg. Dette er kanskje noen av Norges fineste merkevarer.
Det er i dag Publicis Starcom som sitter på kontoen til Landbruket, etter at de overtok den fra WPP Media (tidligere EssenceMediacom) i 2022. Avtalen er inne i sitt femte og siste år.
Kampanje får bekreftet fra byråleder Camilla Halleraker at de fortsatt er med i prosessen.
- Vi har et svært bra samarbeid med Landbruksbedriftene, og vi ønsker naturligvis å forlenge dette partnerskapet, sa Halleraker til Kampanje i fjor sommer.
Hun har ikke noe mer å tilføye saken i dag.
Landbruket har gitt aktuelle leverandører en frist til 13. februar på å levere anbudsdokumenter, og det er satt opp datoer for møter med leverandører i mars, april og mai.
- Vil de som ha vært med tidligere kjenne seg igjen i prosessen?
- Ja, det tenker jeg. Vi er den samme grupperingen og vi har en veldig stabil mediespend, så vi er mer eller mindre den samme kunden som vi var da. Men det vi spør om er preget av endringene i markedet de siste fem årene, sier Merethe Nyvold Johannessen.
- Hva sikter du til da?
- Tilgangen på KI-baserte verktøy er en del av det. Og så har vi nok enda mer fokus på bærekraft enn for fem år siden. Mange av selskapene våre er blant Norges største og har begynt å rapportere på CSRD. Vi trenger partnere som forstår seg på hva det betyr.
- Har dere en forventning om at kunstig intelligens skal redusere kostnaden på tjenestene dere kjøper?
- Vi har en forventning om at vår avtale skal være konkurransedyktig. Så er vi spente på hva leverandørene kommer med. Vi ønsker å benytte oss av effektiviseringen som det vil kunne gi oss på en god og fornuftig måte, på lik linje som alle andre kunder. Og så er det ikke sånn at KI ikke har vært i bruk tidligere.
- Er dere også opptatt av bærekraft når det kommer til å sikre en bærekraftig norsk mediebransje, med tanke på alle annonsekronene som går til internasjonale aktører?
- Vi ligger nok allerede godt i forkant av hva som er snittet i Mediebyråforeningen og investerer en langt større andel i norske mediehus enn tallene du henviser til, samtidig som vi er opptatt av å få mest mulig effekt for pengene. Det må gå hånd i hånd.
De siste fire-fem årene har Landbruket flyttet ti prosent av pengene de har investert i «big tech» til norske redaktørstyrte medier.
- Både fordi vi er opptatt av norske mediehus, men også fordi det viser seg å gi mest effekt i Landbrukets kampanjer.
Landbruket sikter seg inn på å ta en beslutning om valg av leverandør før sommeren, og en ny avtale vil tre i kraft 1. januar 2027.
- Hvordan er det å lede en prosess som omfatter så store verdier og som påvirker så mange arbeidsplasser?
- Det føles som et veldig stort ansvar, både når det kommer til landbrukets verdier og forvaltningen av bondens penger, men også med tanke på at her er det veldig mange mennesker involvert og de skal behandles på en god måte.
