PREMIUM
Gårsdagens valg endte med seier til venstresiden der Arbeiderpartiet ble Norges største parti foran Fremskrittspartiet, som gjorde sitt beste valg noensinne. Om en går gjennom programmene til alle partiene på venstresiden, virker det som den norske mediebransjen skal få gode forutsetninger de neste fire årene.
Både Rødt og MDG har blant annet programfestet at de vil øke pressestøtten, og MDG sier blant annet at de ønsker at støtten skal inflasjonsjusteres og økes år for år.
Men generalsekretær i Redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybø, trenger ikke mer forståelse. Hun er krystallklar på at den nye regjeringen og samarbeidspartnere må gjøre ord til handling.
- Støre-regjeringen har møtt oss med stor forståelse for utfordringene mediene står ovenfor, men så har vi etterlyst mer handling. Man må kunne forlange at vi har en regjering og støttepartier som ikke legger store hindringer i veien for mediene, sier Nybø til Kampanje.
Under valgkampen har Ap vært tydelige på at de ønsker å regjere alene, og ettersom Sp sine mandater har krympet markant sammenlignet med forrige valg, får nå partier som Rødt og MDG nøkkelroller som forhandlingspartnere.
Nybø er nå spent på hvordan den nye stortingssammensetningen vil slå ut på mediepolitikken i Norge. Hun forteller at de er klar til å gå i dialog med de som skal danne flertall på Stortinget, og at de ser frem til å bli kjent med den nye kulturkomiteen.
- Det er jo sannsynligvis den samme regjeringen som fortsetter, men som er avhengig av støtte fra et par ekstra partier på venstresiden. Dette er jo partier som vi opplever gir støtte til verdien av et mangfold av redaktørstyrte medier, sier Nybø til Kampanje.
- Håper dere Lubna Jaffery forstetter som kulturminister også i den nye regjeringen?
- Vi har hatt en god dialog med Lubna, men igjen, utfordringen der har vært at det er mer forståelse enn handling. Vi skal fint klare å samarbeide med henne eller en eventuell etterfølger. Jeg ønsker meg i enda større grad en kulturminister som klarer å omsette løfter og forståelse til handling. Der har det vært noen utfordringer.
Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen mener det er viktig at regjeringen setter kulturpolitikken og de kreative næringene høyt. Og ikke minst at regjeringen prioriterer intensivordningen.
- Vi har jobbet i mange år for at intensivordningen skal bli konkurransedyktig og regelstyrt. Og under en kulturpolitisk debatt som Bergen Næringsråd og Virke arrangerte i Bergen nylig var alle partiene representert, og samtlige ga uttrykk for at de ville styrke og løfte insentivordningen og gjøre den regelstyrt. Det forventer vi at de husker også etter valget.
-Nå har vi jo fått en ny periode med et rødgrønt flertall, og Arbeiderpartiet skal regjere videre alene, sånn som de nå har gjort i det siste. Det betyr jo for man ikke lenger har Hurdalsplattformen som regjeringsplattform å navigere etter, og det er derfor ikke det man kan måle dem på.
-Nå er det jo Arbeiderpartiets partiprogram som meisler ut hva som blir regjeringens prioritering, og der leser vi jo at de setter tydelige forpliktelser for seg selv når det gjelder å styrke de kreative næringene og kultureksporten og insentivordningen for film- og TV-produksjon.
- Har Produsentforeningen vært fornøyd med regjeringen de fire siste årene?
- Vi er fornøyde med mye av det som regjeringen har gjort, og så er regjeringen klar over at det er mye vi forventer at de skal levere bedre på. Under valgkampen har ikke kulturpolitikk og kreativ næring blir løftet opp som like sentralt som de andre politikkområdene. Så vi forventer større synlighet på kulturpolitikk i tiden fremover.
Leder i Mediebedriftenes Landsforbund, Randi Øgrey, er som sin kollega tydelig på at det er handling som gjelder.
- Nå må alle gode ord om medienes viktige samfunnsrolle omsettes i handling og bevilgninger. For i kommisjoner, utredninger og også regjeringens strategier peker man på redaktørstyrte mediers sentrale betydning for demokrati og beredskap, sier Øgrey til Kampanje.
Hun peker på at norske medier er under sterkt press fra tech-plattformer som spiser mer og mer av det norske annonsemarkedet.
- Og fra reguleringer hvor mediene blir rammet selv om hensikten er å regulere andre. Samtidig har mediepolitikken i forrige stortingsperiode gått feil vei; vi har mistet det plattformnøytrale momsfritaket, fortsetter Øgrey.
- For å kunne nå særlig de yngre er det helt nødvendig å kunne drive innovasjon og utvikling uten at momsreglene legger hindringer i veien. Mediehusene trenger et plattformnøytralt momsfritak, som vi hadde før det ble fjernet uten en reell konsekvensvurdering i 2023. Den feilen må rettes opp, avslutter MBL-lederen.
