- Lørenskog-saken er svært spesiell, den har en brutalt interessant og krevende utvikling, og det er neppe til å komme fra at den har allmennhetens interesse, sier tidligere polititopp, jurist og krimforfatter Hanne Kristin Rohde til Kampanje.

Hun er i dag blant annet kjent for sin rolle i TV 2-programmet «Åsted Norge», men understreker at hun uttaler seg som privatperson og at hun ikke har lest samtlige mediers dekning av Lørenskog-saken.

- Men jeg har selvfølgelig med meg erfaringen fra 25 år i politiet og bredt samarbeid med media i en rekke saker, sier Rohde.

Den profilerte Lørenskog-saken nådde offentlighets lys i januar i fjor. Saken ble først etterforsket som en forsvinningssak, der politiet mistenkte at Anne-Elisabeth Hagen hadde blitt bortført fra hjemmet hun delte med ektemannen Tom Hagen på Lørenskog. Et knapt halvår senere ble statusen i saken endret fra en uoppklart forsvinningssak til en uoppklart drapssak - og for en drøy uke siden ble milliardæren Tom Hagen pågrepet i saken - siktet for drap eller medvirkning til drap av kona.

- Det første som slo meg da saken smalt i media i januar 2019, var at ingen som ikke sitter tett på etterforskningen kjenner detaljene. Riktignok vil det alltid være journalister som er dyktige, har kilder, og som klarer å grave fram detaljer. Men min erfaring er at saken svært sjelden ble presentert slik vi så det med etterforskningens blikk, sier Rohde.

Ifølge den tidligere polititoppen kan dette ofte føre til at spekulasjonene i media tar en retning som ikke stemmer overens med opplysningene i saken, og skape uheldige konsekvenser for etterforskningen. Samtidig mener Rohde at politiet på mange måter er avhengige av media. Hun kaller det et samspill mellom å gi og å ta informasjon.

- Politiet trenger publikums hjelp til å få tak i alle relevante opplysninger, observasjoner, bevegelser også videre. Samspillet med media var for meg svært viktig, sier Rohde.

- Jeg tror at de aller fleste journalistene ønsker å opptre redelig - og gjør det. Den mediedekningen som blir voldsomt tabloid er nok i større grad drevet av økonomi, og det kan nok til en viss grad være det vi til dels ser også i Lørenskog-saken, fortsetter hun.

- Uskyldig til det motsatte er bevist

I forrige uke advarte lederen i Forsvarergruppen i Advokatforeningen Marius Dietrichson mot forhåndsdømming i et intervju hos TV 2.

- Det er utvilsomt at Tom Hagen er utsatt for forhåndsdømming. Jeg tror dessverre ikke det er til å unngå. Nettopp derfor er medias ansvar så uendelig stort, sier Rohde til Kampanje.

- Reelt tror jeg nok at Tom Hagen bare ved det faktum at han er ektefellen til Anne Elisabeth Hagen, utsettes for forhåndsdømming. De fleste i Norge kjenner statistikken for partnerdrap. Det er derfor vanskelig å oppnå en helt nøytral linje.

Rohde mener det derfor er ekstra viktig at de som uttaler seg i slike saker understreker uskyldspresumsjonen.

- Han er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det betyr likevel ikke at media ikke kan skrive om saken, sier Rohde.

Etter at siktelsen av Tom Hagen ble kjent har medias bildebruk av Hagen økte kraftig - og VG har blant annet trykket et nærbilde av Hagens ansikt på forsiden av papirutgaven.

- Mange visste ikke hvem han var, da saken ble kjent. Nå vil de fleste av oss ha gjenkjent ham på gaten. Jeg stiller alltid spørsmål ved om det er i allmenhetens interesse å få nærbilder av en siktet. Trenger vi det? Det mest etiske ville nok vært å vente med bildet til en eventuell domfellelse, sier Rohde.

Les også: Derfor identifiserer ikke pressen IS-kvinnen: - Handler ikke om å beskytte fremmedkrigerne

- Rikskjendis over natten

Rohde reagerte også på bildebruken da den tidligere politimannen Eirik Jensen ble pågrepet og stilt for varetektsfengsling, i den mye omtalte saken om Jensen og Gjermund Cappelen.

- VG smalt opp navn og bilde minutter etter at rettens kjennelse hadde falt. Jeg reagerte tvert, og skrev en kronikk, sier Rohde.

- Jeg er overhodet ikke i tvil om at ingen trengte å vite hans navn eller se hans bilde før mange måneder senere - men også Jensen ble rikskjendis over natten. Dette synes jeg er sterkt kritikkverdig, og personlig ser jeg ingen annen begrunnelse for denne praksisen enn salg. For meg personlig er det overhodet ikke viktig å vite hvordan Tom Hagen ser ut. Men nå vet jeg det altså, fortsetter Rohde.

- Kan det voldsomme antallet saker, og bruken av nærbilder – blant annet på forsiden av VG – forsvares?

- Antall skriverier kan antagelig forsvares, med forbehold om at jeg overhodet ikke har oversikt over alt som er skrevet. Det kan være innfallsvinkler og spekulasjoner som er usmakelige, spinnville eller som sammen med nærbilder blir grenseoverskridende, sier Rohde og fortsetter:

- Når det kommer til antall nærbilder og bruken av dem, er svaret et klart nei.

- Er norsk presse på generelt nivå varsomme nok ved omtale av siktede i kriminalsaker?

- Jeg synes generelt at vi har en utmerket presse. Som politileder og omgang med journalister daglig, ble jeg både imponert og fikk tillit. Akilleshælen er nok kampen om førsteoppslaget, altså at etikken i endel tilfeller må vike for salgstall, sier Rohde.