Kringstad forteller at det i hovedsak dreier seg om de praktiske jobbene, og at de må arbeide for å finne nye løsninger for å holde fagfolkene i bransjen lenger. 

- Å jobbe frilans står seg ikke nødvendigvis i et fullt arbeidsliv. Dette er noe av det vi må ta tak i, derfor har vi etablert denne styringsgruppen. Her kaller vi inn bransjemedarbeidere på kryss og tvers for vi kan ikke sitte og vente på at regjeringen skal ta grep. Her kan vi gjøre noe, men vi må koordinere oss, sier Kringstad.

- Vi ønsker nå å kartlegge og dokumentere behovet i bransjen, hvor vi er, og hva vi mangler. Dette arbeidet starter nå, sier hun. 

- Vi må fylle stillinger fra assistenter og oppover, og vi må få med oss utdanningsinstitusjoner for å vise de unge at bransjen er attraktiv, legger Kringstad til. 

I tillegg til å øke kompetanse og kapasitet, så er det et ønske å i tillegg øke mangfold og bærekraft gjennom nye tiltak. 

- Vi har alle en jobb å gjøre. Hvordan skal man tiltrekke seg mangfold? Dette handler ikke kun om etnisitet, men alle aspekter. De flinkeste i bransjen så langt er kanskje NRK med «Flere»-prosjektet. Det ser man går bra, men dette er det nesten bare NRK som høster nye ansatte av, så her må resten av bransjen trå til, sier Kringstad. 

Hun forteller at mangfold i bransjen har gått fra å være et politisk korrekt grep, til å være et konkurransefortrinn i bransjen. 

- Man har et mye bedre utgangspunkt på den måten. Vi vil ha flere stemmer både foran og bak kamera, sier hun. 

- Hva er de største utfordringene dere møter på i rekrutteringsprosessen? 

- De største er å sørge for de langsiktige løpene. Vi håper at vi på kort sikt kan trekke inn mange, men vi må få en bærekraftig bransje – at folk kan stå et fullt arbeidsliv i bransjen. Vi må tenke nytt rundt det at vi er en frilans- og prosjektstyrt bransje. Vi har ikke løsningene på hvordan vi skal gjøre dette enda, men vi skal finne ut av det. Vi må bygge videre på rundbordsmøtet vi hadde i Bergen. Neste samling skal vi ha i Haugesund under filmfestivalen der, sier Kringstad. 

- En suksessfaktor er da å inkludere hele landet. Vi må bygge oppunder at vi har fagarbeidere og fagmiljøer i hele landet og at vi kan ha et bærekraftig arbeidsliv i bransjen, fortsetter hun. 

- Kjenner du til noen produksjoner som ikke har blitt levert i tide på grunn av mangel på folk?

- Kapasitetsutfordringer er en kjent problemstilling i Norge og utlandet, og som med andre aktører kan det så klart påvirke produksjonsprosessen. 

- Kan vi oppleve at flere av disse mediehusene og strømmeselskapene må legge produksjoner til utlandet på grunn av mangel på folk?

- Filmproduksjon er mobil, og Norge konkurrerer for disse produksjoner mot andre land med mer konkurransedyktige insentivordninger. Tilgang på arbeidskraft og kompetanse er også en avgjørende faktor for hvor en produksjon lokalisere seg.  

Sjef for produksjonsselskapet Fremantle i Norge, Petter Testmann-Koch, forteller til Kampanje at de også kjenner på mangelen av fagarbeidere med både erfaring og kompetanse.

- Det er åpenbart en mangel på godt faglig personell der ute. Det har vært et stort produksjonstrykk den siste tiden. En god del av det kommer sikkert som følge av at produksjoner ble utsatt på grunn av pandemien, og så har ting hopet seg opp, sier Testmann-Koch.

- Det er en del selskaper som også produserer for nye aktører som for eksepel strømmetjenester, og med så mange bestillinger på høykvalitet, så mangler man plutselig kvalifiserte mennesker, fortsetter han.

Han forteller at Norge mangler en utdanningsinstitusjon i form av en praksisplass, noe TV-dramaet «Hotel Cæsar» fungerte som i sin tid.

- «Hotel Cæsar» hadde en fantastisk funksjonalitet i at serien utdannet folk. Men nå finnes det ikke noe daglig drama lenger, og da står man uten dette i utdannelsesløpet. Det tar lenger tid å få folk opp i fart, og i tider som nå blir det da rift om frilanserne, sier Testmann-Koch

- Er«Hotel Cæsar» et savn?

- Som en utdanningsinstitusjon ja, sier Testmann-Koch, som forteller at det per i dag ikke finnes noen norske dramaserier som blir ansett som en læreplass på samme måte.

- Har dere kjent på tidsnød på grunn av lite folk?

- Resultatet av hele denne situasjonen er at man må ligge langt i forkant. Mange av produsentene er produksjonskåte og vil fort i gang med prosjektene. Det blir en selvforsterkende profeti, og mangelen blir intensivert. Hvis både produsent og kjøper hadde klart å tenke mer langsiktige, så hadde mulighetene blitt bedre. Men det tar veldig kort tid fra beslutning til produksjon, sier Testmann-Koch.

Han forteller at en måte å utdanne flere mennesker på, er å slippe til talentene på mindre kostbare prosjekter slik at dette blir en arena for læring.

- Det er vanskelig å slippe til urutinerte på store og dyre prosjekter som er avgjørende for produsenter og kanaler. Produsentene vil sikre dem suksess med erfaring på dem som er med på prosjektet, men da må man kanskje investere i rimeligere prosjekter også. For at det er mange unge talenter, det er det ingen tvil om det, sier Fremantle-sjefen.

- Hvor mange års erfaring må man ha før man slipper til på mer kostbare prosjekter?

- Det er fryktelig individuelt og vanskelig å konkretisere, men det er helt avgjørende at man har fått delta på prosjekter tidligere. Talentene må få lov til å bidra i større utstrekning enn det var man tiltenkt i en rolle. De må få kjenne på ansvar og mestring. Det må øves, som med alt annet, avslutter Testmann-Koch.