Avisopplaget synker for andre år på rad - her er vinnerne og taperne

Den digitale veksten veier ikke opp for nedgangen på papir i Medie-Norge, men Fædrelandsvennen er ett av unntakene.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist
Dag Robert Jerijervi
Øyvind Hofsrud Journalist

Onsdag offentliggjør Mediebedriftenes landsforening (MBL) opplagstallene for 2023, og dermed kåres nye vinnere og tapere i mediemarkedet. Fædrelandsvennen tilhører definitivt den første gruppen med en opplagsvekst på 4.104 per utgivelse, eller 11 prosent, fra året før. 

Bakgrunnen for veksten er et langsiktig strategiarbeid som ble lagt allerede i 2021, forteller sjefredaktør Eivind Ljøstad.

- Da la vi strategien «45 i 2025» som er en ren vekststrategi der målet er å ha 45.000 abonnenter i 2025, når Fevennen er 150 år, sier Ljøstad.

Strategien har slått rot i hele organisasjonen og nå høster avisen fruktene av satsingen på næringsliv, debatt og «breaking news».

- Det som nesten er gøyere enn vekstkurven er at vi er helt oppe i norgestoppen på engasjement, altså hvor mange saker en unik bruker som er inne på sida leser. Det bidrar også til at lojaliteten øker.

- Vi må ha en robust digital økonomi

I fjor høst passerte Fædrelandsvennen milepælen 40.000 abonnenter og målet er med andre ord innen rekkevidde, men de er avhengig av å treffe blink med nye innovasjoner. I fjor lanserte avisen en satsing mot videregående elever som heter Fevennen Ung og som har bidratt til fjorårets vekst.

- Er den digitale veksten like lønnsom som abonnentene dere mister på papir?

- Det er ingen tvil om at et komplettabonnement er mer verdt i kroner enn en digitalabonnent, men det vi følger nøye med på er digitalandelen av inntektene våre. Vi må ha en robust digital økonomi som gjør at vi kan opprettholde en stor redaksjon selv uten papir, og der vil jeg si at vi er nå.

Digitalopplaget til Fædrelansdvennen nærmer seg nå 70 prosent av totalopplaget.

- Hvordan har 2024 startet?

- Det har startet eventyrlig bra. Sørlandet startet året et helt avsindig uvær og 2. januar solgt vi 1200 abonnement. En god dag for oss er vanligvis 100 abonnement. Da uværet la seg, gikk vi inn i en spennende lokalpolitisk sag om kommunereversering i Kristiansand. Det kulminerte i folkeavstemning 2. februar.

Disse avisene vokser mest i opplag per utgivelseKraftig vekst for VG+ og Fædrelandsvennen

Avis 2023 2022 Endring i opplag
VG+ 273.902 266.861 + 7.041
Fædrelandsvennen 41.365 37.261 + 4.104
Dagens Næringsliv 97.888 94.094 + 3.794
Adresseavisen 79.084 75.584 + 3.500
Dagen 16.807 15.611 + 1.196
Akersposten 2.152 1.051 + 1.101
Nordre Aker Budstikke 3.189 2.091 + 1.098
Kronstadposten 2.855 1.938 + 917
Dag og Tid 14.663 13.758 + 905
Sunnmørsposten 27.915 27.025 + 890

- Står i krevende tider

Det totale avisopplaget går tilbake 0,5 prosent. Tilstanden for norske avishus er dermed uendret fra i fjor, og det er andre år på rad at opplaget synker.

- Nærmere 30 titler har redusert antall papirutgaver det siste året, og avisene har flyttet enda mer av den journalistiske kraften over på nett. Den digitale veksten veier dessverre ikke helt opp for tilbakegangen på papir og komplett, noe som gjør at mange av mediehusene fortsatt står i krevende tider, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i MBL.

Det digitale totalopplaget øker med 9,5 prosent, mens alle andre kategorier går tilbake. Komplett har en større nedgang enn tidligere, med 14 prosent, og papiropplaget går tilbake med 16 prosent fra andre halvår 2022 til andre halvår 2023.

VG står i spagaten

VG befinner seg i en skikkelig spagat i MBLs opplagsmåling, for mens VG+ øker opplaget med 7.041 eksemplarer til et opplag på 273.902 per utgivelse, mister papirutgaven et opplag på 8.736.

I motsetning til Fædrelandsvennen, telles nemlig papir- og digitalopplaget til VG hver for seg.

- At vi fortsetter veksten på brukerinntekter og digitale abonnenter i den tiden vi er inne i nå, er jeg fornøyd med, sier VGs sjefredaktør Gard Steiro til Kampanje.

- Hva er det dere har gjort riktig digitalt?

- Det er summen av flere ting som gjør at det er vekst, og ikke bare ett tiltak. Men under dette så er det kvalitetsjournalistikk som er relevant for leserne. I tillegg er det ikke bare tekst på VG+, men det inkluderer video og lyd, sier Steiro.

- Er det mest sørgelig at papir går ned eller at VG+ går opp?

- Det er mest gledelig at VG+ går opp. Papiropplaget følger det vi har sett i nesten 20 år. Det er ikke noe nytt. Det er en endring i leservaner ute blant folk og handler ikke så mye om oss. Jeg er mest glad for at vi holder oss og at vi har en posisjon i marked som både det største nyhetsnettstedet og klart størst på antall digitale abonnenter.

Selv om VG i sum mister et opplag på 1.695 per utgivelse, beholder avisen posisjonen som Norges største avis målt i opplag med 307.000 per utgivelse når man slår sammen VG+ og papiravisen.

Aftenposten og Dagbladet tar henholdsvis andre- og tredjeplassen med et opplag på 249.000 og 108.000 per utgivelse.

Disse avisene har mistet mest i opplag per utgivelseVG har mistet en femtedel av papiropplaget

Avis 2023 2022 Endring i opplag
VG (papir) 32.872 41.608 - 8.736
Aftenposten Junior 17.117 21.035 - 3.918
Aftenposten 248.595 252.448 - 3.853
Dagsavisen 17.242 20.787 - 3.545
Dagbladet 22.875 25.069 - 2.194
Finansavisen 29.027 30.870 - 1.843
Dagens Perspektiv 2.624 4.121 - 1.497
Nidaros 8.007 9.387 - 1.380
Bergensavisen 26.667 27.815 - 1.148
Nettavisen 18.052 19.187 - 1.135

Avisopplaget synker for andre år på rad - her er vinnerne og taperne