PREMIUM
Etter to perioder på Stortinget er Senterpartiet-politikeren Åslaug Sem Jacobsen nå tilbake på jobbmarkedet. Stemmene er nå talt og stortingsrepresentanten mister nå plassen sin på telemarksbenken.
Sem-Jacobsen har de siste åtte årene kjempet for mediebransjen og mer penger til mediene over statsbudsjettet. Både i opposisjon og som del av et partiet som også satt med makten de første 3,5 årene av Støre-regjeringen.
- Akkurat nå føler jeg meg helt tom, men helt overraskende er det ikke, sier Åslaug Sem-Jacobsen til Kampanje.
Hun ble første valgt inn etter stortingsvalget 2017 i Telemark. Hva hun skal gjøre nå er ikke helt klart. Men hun har tidligere vært ansatt i NRK som redaksjonssjef i P3 og har de siste ti årene hatt permisjon fra jobben i NRK.
- Sånn er jeg privilegert. Så nå må jeg kontakte min arbeidsgiver om ikke så lenge. Det er det første jeg må gjøre. Jeg har jo lært mye gjennom disse to periodene på Stortinget som jeg håper de kan bruke, sier hun.
I NRK var hun som redaksjonsleder med på å bygge opp blant «Lydverket» og hun var også prosjektleder for snakkisen «Trekant» på begynnelsen av 2010-tallet, et program som fikk mange overskrifter på den tiden. Også «Kvelden før kvelden» var et program Sem-Jacobsen ledet før hun forsvant til politikken på heltid.
- Vi får se hva som dukker opp av jobber. En avdanka stortingspolitiker på 54 står kanskje ikke så høyt i kurs akkurat i P3, det er i hvert fall en «hunch» jeg har, og som politiker skal jeg vel heller ikke gå inn å lede en nyhetsredaksjon. Men blir jeg degradert til en redaksjonsassistent så vil jeg kanskje se meg om etter noe annet, sier hun.
Som mediepolitiker og medlem av Familie- og kulturpolitikken har hun jobbet med mange budsjetter og saker og hun er fornøyd med hva hun har fått til på det mediepolitiske området selv om ambisjonene var større.
- Vi hadde ambisiøse planer med SV og AP da vi var i opposisjon og da vi kom i posisjon var jeg sikker på at jeg skulle være julenisse. Men så kom strømkrisa og dyrtida også måtte vi i regjering spinke og spare i stedet, sier hun.
Hun peker på noen av ordningene de likevel fikk styrket på filmfeltet og i mediestøtten, at vi nå har innført krav om medfinnansiering fra strømmeselskapene og en rekke bevilgninger til kulturbygg og kulturfrivilligheten som noe av det som «var gøy å være med på».
- Også var babyen min å sette opp det regionale kulturfondet, og før det var det åndsverksloven, så vi har fått til ting også, sier hun.
- Hvor skuffende var det gjeninnføringen av momsen på TV-nyheter?
- Det er jeg lei meg for. Men jeg har fått gjennomslag i Sp sitt program om at mediemonsen skal bli plattformnøytral nå. Og for å få på plass et nytt demokratifond til de redaktørstyrte mediene som har tiltak for å sikre tilliten og relevansen til dem i befolkningen via for eksempel verifiseringsordninger, styrka gravejournalistikk og tilgjengeliggjøring av medier for unge. Det blir spennende å følge de sakene videre, sier hun.
Fremover blir det en fortsatt rendyrket Arbeiderpartiet-regjering som skal styre, men med drahjelp fra et bredt spekter av partier på rødgrønn siden. det mange bare kaller tuttifrutti-samarbeidet.
- Men dere har også vært med på at NRK måtte kutte litt i budsjettene?
- Ja, og når jeg treffer tidligere kolleger og de spør meg hvorfor kutter dere i NRKs budsjetter, så er svaret mitt fordi NRK har rygg til å bære det når departement uansett har måtte gjøre innsparinger. Det private mediemarkedet ville ikke tålt noe kutt slik det har vært nå, sier hun.
