Medietopper ber om hastemøte med Vedum i momssaken

I et par uker har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ligget i harde forhandlingsrunder om neste års statsbudsjett og den 25. november, altså fredag førstkommende går den selvpålagte fristen for å bli enige ut. Enn så lenge har det kommet ut lite nyheter fra forhandlingene og avstanden mellom partiene betegnes som stor. For medieindustrien er det spesielt spennende om SV lykkes med å komme medieselskap som TV 2, VG og Amedia til unnsetning i momsspørsmålet.

Da regjeringen la frem statsbudsjettet i oktober var det med et stort avgiftssjokk for mediehus som tilbyr digitale TV-nyheter i en abonnementsløsning og nå er det opp til SV å få dette punktet inn på en lang liste med saker.

Mediepolitisk talsperson i SV, Kathy Lie, hadde ingen kommentar da Kampanje tok kontakt for å høre om utviklingen i forhandlingene onsdag.

Les også: SV skroter regjeringens budsjettsjokk - vil beholde momsfritak til en halv milliard kroner

Har sendt brev til finansministeren

Nå tar Mediebedriftenes Landsforening (MBL), som organiserer alle de største mediehusene i landet, skjeen i sin egen hånd og ber om et møte finansminister Trygve Slagsvold Vedum. I et brev sendt til Finansdepartementet onsdag kveld ber flere av landets medietopper om «et snarlig møte» med finansministeren.

- Selv om saken ligger til Stortinget, ber vi om et snarlig møte for å diskutere mulige løsninger som kan begrense de utilsiktede konsekvensene av fritaket, knyttet til TV-distributørers salg av TV-kanalpakker med utenlandske nyhetskanaler, heter det i brevet som Kampanje har fått tilgang til.

Brevet er signert MBL-sjefen Randi S. Øgrey og Amedia- og TV 2-sjefene Anders Opdahl og Olav T. Sandnes som er de som blir hardest berørte av regjeringens fritakskutt.

- Momsen ligger under Finansdepartementet og selv om vi har god kontakt med Stortinget og mange gode møter med alle partier, ser vi at det er mange saker som skal diskuteres og vi ber derfor om å få presentere vår løsning for finansministeren på bakgrunn av forslaget om å fjerne momsfritaket, sier Øgrey til Kampanje.

Les mer: Mediebransjen starter lobbykampen for å redde momsmillioner

- Vil styrke techgigantene ytterligere

MBL-sjefen tegner opp et krevende marked for mediebransjen med stor usikkerhet om utviklingen i annnonsemarkedet, dyrere papir- og energipriser og forbrukere med slankere lommebøker.

- Fjerningen av momsfritaket vil styrke techgigantene ytterligere og gjøre det enda vanskeligere å nå de yngre brukerne. Dette handler om lyd og bilde og er noe som ligger i alle mediehusenes strategier. Det kan ikke være slik at fremtiden er tekst og stillbilder. Landets medieledere kaller dette å rygge inn i fremtiden, sier Øgrey.

Løsningen til MBL til hvordan dette kan løses, ble plukket opp av Venstre i deres alternative budsjett i forrige uke. Der har man i motsetning til regjeringen funnet plass til et momsfritak for elektroniske nyhetstjenester i form av lyd og bilder, men det presiseres at fritaket kun skal gjelde nyhetstjenester som er «særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum».

- Det er mange store ting som diskuteres så vi fant ut at da må vi gjøre hjemmeleksen vår og komme opp med en løsning. Den har vi presentert til alle partiene og vi har samtaler med alle partiene som ville møte oss og den er også sendt til finanskomiteen, sier hun.

Les også: Medieforsker spår kjempesmell for TV 2: - Dette er absolutt dramatisk

Vil «koste» staten et par hundre millioner

I regjeringens forslag til mediebudsjett ville en skroting av momsen digitale, spare staten inntekter på mellom 500-600 millioner kroner. Med MBLs nye modell vil staten fortsatt gå glipp av store mva-inntekter, men langt mindre enn ved et fullt fritak.

- Vi har fått utredet dette og brukt advokater på saken, og mener vi kan komme videre med en mye lavere proveny. En avgrensning ved det norske vil redusere provenyet fra 600 millioner kroner til rundt 225 millioner kroner ifølge beregninger MBL har gjort.

En juridisk betenkning er også utført av advokat Per Andreas Bjørgan i Lund & co, som viser at denne løsningen «neppe vil krever ny notifisering til ESA.»

- Har MBL et håp om at regjeringen vil rekke å prioritere denne saken på tampen av budsjettforhandlingene?

- Vi ser at det er en krevende situasjon og har forståelse for det. Det er derfor vi har gjort hjemmeleksen vår og presenterer en løsning som er mulig å implementere raskt. Vi har et håp om vi med dette kan bidra til en løsning, sier Øgrey.