Over grensen styrer Anders Eriksson Bonnier News-konsernet med aviser som Dagens Nyheter, Expressen, næringslivsavisen Dagens Industri og halvparten av danske Børsen. Bonnier er den klart største aktøren av de tre med en omsetning på 9,5 milliarder norske kroner, og den klart beste driftsmarginen på 9,5 prosent. Det er i tillegg målt på EBIT-nivå, og således ville en mer sammenlignbar EBITDA-margin være mye høyere.

- Jeg er enig i at Norge ligger lengste fremme i den digitale transformasjonen. De kom i gang tidligere og gjorde en konsolidering av markedet raskere. Men hele Norden ligger langt fremme, men også andre land i Europa begynner å nærme seg, sier Eriksson.

Schibsted hadde i 2022 en driftsmargin (EBITDA) på syv prosent, mens danske JP/Politiken hadde en tilsvarende driftsmargin på snaue tre prosent.

JP/Politiken-sjef Stig Ørskov, sier de har mye å lære av både Norge og Sverige. 

- Vi har ekstremt mye å lære av Norge, men også Sverige. De ligger lenger fremme i den digitale mediebransjen, enn Danmark er, sier Ørskov.

- Hvor mange år med forsprang har vi?  

- Vi kastet bort mange år på grunn av den danske gratisaviskrigen eller the free sheet war. Vi trodde på print og vi var sterke i troen på at dekning og reklamefinansiering var fremtiden. Det var en fundamental feil og nå ligger vi fem år bak, sier Ørskov.

Ørskov har aviser som Ekstrabladet, Jyllands-Posten og Politiken samt en rekke nisjeaviser og har en omsetning på snaue seks milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

Felles for alle de tre medielederne er at de er inne i periode der høye renter og inflasjon skaper en usikkerhet makroøkonomisk og både norske, svenske og danske mediehus møter de krevende tidene med innsparinger, nedbemanninger og kostnadstiltak.

Ørskov forteller at de lykkes godt gjennom pandemien, og at det nå handler om å tilpasse seg.

- Det er mye sterkere konkurranse på annonsemarkedet, og vi har ikke den samme muskelkraften som våre nordiske venner. Derfor må vi være enda mer spesifikke hvor vi bruker våre midler, men vi prøver å finne hull i markedet der vi kan utfordre, ettersom vi er ikke størst, sier han.

Den danske mediesjefen sier at man de neste fire-fem årene kommer til å se ganske fundamentale forandringer i vår printforretning.  

- Det er top of mind hos oss nå. Vi kan ikke være sentimentale på vår printforretning, sier Ørskov.

Bonnier har så langt ikke meldt om nedbemanning eller kostnadskutt. Det til tross for svært tøffe tider på det svenske reklamemarkedet.

- Som alle andre jobber også vi med kostnader og struktur, men vi har ikke gjort noe særskilt selv om det er en svakere konjunktur og aller svakest av oss tre i Sverige. Men vi holder på med den digitale transformasjonen og har bra fart. Vi får mye kostnadseffekter fra det vi gjør der. Dessuten har vi mye av vår forretning knyttet brukerbetaling og abonnementsmarkedet. Det er en del av forretningen vår som går veldig bra og som balansere bildet, sier Eriksson.

- Har den tøffe makroøkonomiske situasjonen kortet ned på levetiden til papiravisene?

- Ja, litt tror jeg. Det er naturlig at man sparer på printforretningen og distribusjonen, sier Eriksson.

Schibsted var tidlig ute i år og sa at de skal spare 500 millioner kroner de neste to årene i mediedivisjonen. Samtidig har man definert noen områder som «verneverdige» som satsingen på podkast og abonnementsfinansierte produkter. Men tidligere på dagen hadde PWC lagt frem en ny prognose som viste at reklameinntektene om noen år kommer til å bli større enn annonser på det skandinaviske og det globale mediemarkedet.

- For vår del er annonse og brukerbetaling like viktige og vi har en veldig balansert forretningsmodell i våre medier. Når det gjelder brukerbetaling fremover skal vi ikke være defensive på det. Når det gjelder brukerbetaling fremover skal vi på ingen måte være defensive. Vi har veldig mye innhold og fortsatt et stort vekstpotensiale, sier hun.

Sportsrettigheter, underholdning, streaming og lyd ,er noe av det Schibsted-sjefen trekker frem som mulige satsingområder fremover. I midten av september ble det kjent at Schibsted hadde kjøpt seg inn i Viaplay med en aksjepost på 10,1 prosent.

- Sportsrettigheter er noe av det folk vil ha uansett hvor de er hen. Vi ser at når vi har denne type rettigheter så er det betalingsvillighet, sier Tveitnes.

Les også: Kampen om Champions League-rettigheter er i gang - Viaplay-sjef med stikk til TV 2