Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
KAMPANJERAPPORTEN
Torsdag formiddag slipper Annonsørforeningen Anfo tallene fra sin store undersøkelse «Den store annonsørrapporten». Der vil det blant komme frem nye og etterlengtede tall som viser hvordan norske annonsører planlegger for det nye reklameåret. Men allerede torsdag morgen kan Kampanje gi leserne en liten smakebit fra rapporten og det som går på kampen mellom de norske, redaktørstyrte mediene og de store, globale plattformselskapene.
- Investeringsparadokset lever i beste velgående, så her må annonsørene gå i seg selv og ikke bare å snakke om bærekraft, men også annonsere i bærekraftige flater med tanke på det norske demokratiet og et mindre polarisert samfunn. Vi ønsker sterke, norske redaktørstyrte medier, men en stadig større andel av annonsørenes budsjetter går paradoksalt nok til utlandet. sier fagsjef i Anfo, Håvard Bakken, til Kampanje.
I kampen om penger, er det nemlig de globale selskapene som har vunnet slaget de siste årene, og de internasjonale gigantene som Google, Youtube, Facebook, TikTok, Snapchat og Instagram vinner stadig markedsandeler.
Den norske reklamekaken utgjør i dag rundt 25 milliarder kroner netto og Alphabet, Meta og andre internasjonale giganter har minst 40 prosent av det norske markedet. Det skjer samtidig som norske annonsører utrykker bekymring og ønsker «sterke, norske redaktørstyrte medier» velkommen.
I rapporten svarer 64 prosent av de spurte avvisende på følgende påstand: «Google og Facebook sin sterke utvikling er en fordel for annonsørene».
Les også: - Schibsted, TV 2 og andre norske redaktørstyrte medier trenger en heiagjeng
Ifølge rapporten annonserer «nær sagt alle på Facebook» og søkeordsannonsering er blant de kanalen med sterkest vekst. Søk og sosiale medier fortsetter dermed å være vinnerne av kanalkampen på det norske markedet.
- Hvorfor tror du dette investeringsparadokset står så sterkt blant norske annonsører?
- Hvis vi ser litt rasjonelt på det så scroller vi og leser vanvittig mye på sosiale medier, og skal man treffe 20-åringer i dag så er det veldig vanskelig ikke å bruke sosiale medier, sier Bakken.
Tidligere denne uken satte innovasjonsdirektør i Mediehuset Nettavisen, Pål Nisja-Wilhelmsen, i gang en ny debatt om bruk av teknologiselskapene i reklamesammenheng med innlegget «Kjære, annonsør, på tide å forlate Facebook», og tidligere i år slo Datatilsynet alarm rundt selskapets innhenting og bruk av data i sine reklameprodukter. Enkelte annonsører har derfor valgt å skru igjen annonseringene i Metas kanaler, Facebook og Instagram, men annonsører som PWC er fortsatt unntaket og ikke regelen.
- Vi merker at flere annonsører spør oss om Meta og GDPR. Men en ting er å endre holdning fordi man blir presset juridisk. Verdispørsmålet går jo på hva slags samfunn vi ønsker oss, sier Bakken.
- Er det noe grunnlag for håp hvis man leser rapporten med norske redaktørbriller?
- 74 prosent mener det er problematisk at Google og Meta ikke betaler skatt i Norge. Så hvis vi velger å tro at annonsørenes handlinger kommer til å følge meningene, er det jo grunnlag for håp, sier Bakken.
Det er første gang Anfo stiller dette spørsmålet i undersøkelsen «Den store anonsørrapporten».