PREMIUM
- Det er enormt.
Det sier psykologspesialist og forfatter av boken «I medienes søkelys», Kim Edgar Karlsen, til Kampanje om medietrykket rundt Marius Borg Høiby.
- Jeg skal ikke uttale meg om kvaliteten i det pressefaglige arbeidet som er gjort, men det er ingen tvil om at intensiteten og omfanget i dekningen har vært enormt og med et sterkt negativt personfokus, sier han og fortsetter:
- Fra forskningen vet vi at dette er egenskaper ved en medieomtale som kan være krevende å stå i, uavhengig av tidligere medieerfaring og hva galt en har gjort.
Den siste uken har dekningen av Marius Borg Høiby igjen blitt satt på dagsorden, blant annet gjennom rettsmøtet der Borg Høibys forsvarere har forsøkt å stanse salget av den nye boken «Hvite striper, sorte får».
Elias Christensen, advokat fra advokatfirmaet Andenæs, sammenlignet tirsdag mediestormen med dødsfallet til tidligere helseminister Tore Tønne.
Tønne tok selvmord i 2002 etter lengre tids medietrykk, og ble funnet livløs i sin bil dagen etter at Økokrim tok ut tiltale mot Tønne.
- Hva tenker du om den sammenligningen?
- Dette er ulike saker og mediekontekster som er vanskelig å sammenligne. Men den presseetiske granskingen etter Tønne-dekningen er derimot fortsatt relevant. Ikke minst anbefalingen om at redaksjonene bør ha et sideblikk til andre når det samlede medietrykket er stort, svarer Karlsen.
Tidligere i år har også Aftenposten satt dekningen under lupen. I august rapporterte de at det var trykket 10.000 norske artikler om Marius Borg Høiby siden natt til 4. august 2024, da det ble rapportert om vold i en leilighet på Frogner.
Under Redaktørforeningens høstmøte ble også dekningen tatt opp, men kronprinsen som selv var til stede og holdt tale, nøyde seg med å si at «vi trenger redaktører og journalister som orker å være nyanserte og som tør å være saklige når det kan friste å være sensasjonelle.»
Samtidig slapp VG og Aftenposten sin egen interne rapport, og de har ikke funnet mye kritikkverdig ved sin egen dekning av straffesaken.
- Hva tenker du om at disse avisene frikjenner seg selv? Er det en litt enkel løsning?
- Utfordringen i saker med så stort samlet omfang er at hver redaksjon gjerne kan vise til gode vurderinger i sin egen dekning, mens ingen er ansvarlig for helheten, sier Karlsen.
Han legger til:
- Dette er en kjent «presseetisk blindsone» uten noen enkel løsning, men jeg mener fortsatt det er nødvendig å diskutere tydeligere felles kjøreregler for nyhetsterskel og publikasjonspraksis i saker med stort samlet medietrykk.
Skal vi tro den årlige medlemsundersøkelsen fra Redaktørforeningen, opptar samlet medietrykk de norske redaktørene når de gjør sine vurderinger. Undersøkelsen viser blant annet at 40 prosent av redaktørene i stor grad ser på det samlede medietrykket når etiske vurderinger tas.
44 prosent sier de vurderer det i noen grad, samtidig som to av tre sier de tar spesielle hensyn som følge av stort medietrykk.
