PREMIUM
Onsdag morgen møtte Kronprins Haakon opp på Redaktørforeningens høstmøte, som også markerer foreningens 75-årsjubileum. Kronprinsen nevnte ikke mediestormen kongefamilien har stått i den seneste tiden, men påpekte fra talerstolen at Norge trenger journalister og redaktører som «tør å være saklige når det kan friste å være sensasjonelle».
Bare timer etter at kronprinsen hadde forlatt lokalet, diskuterte redaktørene mediehusenes dekning av straffesaken mot Marius Borg Høiby. Ifølge Aftenposten har norske medier trykket 10.000 Høiby-oppslag på 365 dager etter politiet fikk meldingen om voldshendelsen på Frogner i Oslo 4. august 2024.
Selv om den store selvransakelsen uteble, tok nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten selvkritikk for at de har publisert unødvendig mange saker om etterforskningen.
- Det jeg synes er grunn til å være selvkritisk på er at en del saker om steg i etterforskningen er preget av konkurransen med andre medier. Der blir vi opptatt av å være først med ulike steg. I noen tilfeller hadde det ikke tenkt å bli publisering, sier hun.
Marius Borg Høibys forsvarere har denne uken sammenlignet trykket og dekningen av kronprinsessens sønn med Tønne-saken.
Tore Tønne var tidligere helseminister og tok sitt liv dagen etter at Økokrim tok ut tiltale mot ham etter et sterkt medietrykk over tid.
Men skal vi tro redaktørene, er medietrykket noe de har langt fremme i pannebrasken når de tar vurderinger i dag. Ifølge Redaktørforeningens årlige medlemsundersøkelse sier 40 prosent av redaktørene at de i stor grad ser på det samlede medietrykket som en del av de etiske vurderingene som tas. 44 prosent sier at de vurderer det i noen grad.
Samtidig sier hele to av tre at de tar spesielle hensyn på grunn av stort medietrykk.
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, forteller at hun har vært bekymret for medietrykket i Borg Høiby-saken.
- Det er helt åpenbart at dette er en sak der det har vært et stort trykk og jeg har vært bekymret underveis, særlig for cirka et år siden. Det var en sak som eskalerte, det kom nye opplysninger og det var et kontinuerlig trykk, sier hun til Kampanje.
301 redaktører har svart på undersøkelsen, som er gjennomført av Norsk Redaktørforening i samarbeid med Respons Analyse.
Reidun Kjelling Nybø er glad for at dette er noe redaktørene har høyt på agendaen.
- Det vi ser i denne undersøkelsen er at samlet medietrykk er blitt noe
redaktørene forholder seg til på en annen måte. Ganske mange sier at de i stor
grad legger vekt på samlet medietrykk når de gjør sine vurderinger.
- Tror du det oppleves på den måten for de som står i en mediestorm?
- Det tror jeg ikke. Jeg vet om folk som har stått i saker med veldig stor medieoppmerksomhet og de klarer ikke å følge med. De velger det bort.
Redaktørforeningen forbereder seg på at medietrykket vil øke ytterligere når rettssaken mot Marius Borg Høiby etter planen starter 3. februar.
- Hva gjør dere for å sikre at medietrykket ikke blir for stort?
- Det er jo ikke Redaktørforeningen som skal passe på det totale medietrykket. Det er den enkelte redaktør, påpeker Kjelling Nybø.
Foreningen vil likevel legge til rette for at redaktørene kan ta «frie, uavhengige og kompetente valg», blant annet gjennom å avholde et seminar i forkant av rettssaken som også er åpent for utenlandsk presse.
- Hvorfor skal den norske redaktørforeningen lære opp utenlandske journalister i etikk?
- Når vi vet at tingretten har varslet at en del utenlandske medier har sagt at de skal dekke rettssaken, tenker vi det er klokt å dele kompetanse om den norske Vær varsom-plakaten, det norske systemet og de norske rettsreglene.
- De er ikke underlagt Vær varsom-plakaten?
- Nei, men vi tror på dialog og deling. Og vi har registrert en viss bekymring fra retten sin side. Vi er alle tjent med at denne saken blir godt og bredt dekket, med færrest mulig presseetiske overtramp.
- Er det fordi det handler om kongefamilien?
- Nei, det at vi gjør dette er knyttet til at det er en sak med enorm interesse.
