Regjeringen gir 45 millioner til norske medier

De to statsrådene Karianne Tung og Lubna Jaffery presset inn et kort stopp i en hektisk valgkampinnspurt på Nasjonalbiblioteket tirsdag morgen. Der kunne de to presentere en helt ny avtale som sikrer norske medier et vederlag på 45 millioner kroner årlig for at Nasjonalbibliotekets språkmodell kan trene på norske artikler og nyheter.

Avtalen er den første i sin form ettersom vederlag mellom produsentene av språkmodeller som Google og OpenAI, enten har trent opp modellene sine med det som allerede ligger ute av tilgjengelig data eller gjort kommersielle avtaler med de største mediehusene.

Schibsted inngår samarbeid med OpenAI

Tidligere i år ble det kjent at Schibsted og OpenAI hadde gjort en avtale. I det nye opplegget til regjeringen er det plass til alle norske medier som bidrar med innhold.

- Nå er vederlaget på plass og da kjører vi på, sier Geir Engen i Mediebedriftenes Landsforening.

- Er du fornøyd med summen?

- Det er jo nesten umulig å si om man er fornøyd med beløpets størrelse. Det kan jo godt hende at vi er de første som gjør dette her også viser det seg at vi har fått litt mindre penger enn man får i andre. Men vi har hatt et ønske i MBL om å bidra til at det utvikles norske språkmodell. Vi vil være mer uavhengige av de store teknologigigantene, sier Engen.

- Må ha norske språkmodeller 

Avtalen er kommet i stand gjennom forhandlinger mellom blant andre Mediebedriftenes Landsforening og Kulturdepartementet og pengene som legges på bordet kommer over budsjettet til statsråd Lubna Jaffery.

- Vi må ha norske språkmodeller, fordi at de reflekterer den norske virkeligheten, den norske hverdagen og det norske samfunnet. De språkmodellene vi bruker vanligvis, de er både amerikanske og kinesiske, og reflekterer ikke nødvendigvis det norske samfunnet, sier Lubna Jaffery.

Hun sier det var på regjeringens budsjettkonferanse at det ble besluttet å bevilge pengene, og dermed kunne Jaffery og statsrådskollega Karianne Tung i Digitaliseringsdepartementet slippe en av årets første budsjettlekkasjer.

- Dette vil sikre at journalister og mediebedrifter får betalt for at språkmodellene trenes på deres materiale. Dette er faktisk en verdensensasjon fordi at Norge er så først ute i verden med en slik avtale, der rettighetshavere og andre fra teknologimiljøet fra hele verden kommer til å følge med på det vi gjør her. Dette er en del av regjeringsarbeidet med å etablere en infrastruktur for KI som da er varslet i nasjonal digitaliseringsstrategi, sier Jaffery.

- Endelig en god nyhet til mediebransjen?

- Ja, dette er en god til de norske mediene og alle som er opptatt av norsk språk. Jeg er veldig stolt over denne avtalen og veldig glad for at mediebransjen ville være med p dette, sier Jaffery.

«Avis + kroner = norske språkmodeller» står det på kaken som Nasjonalbibiloteket hadde laget til statsrådene Karianne Tung og Lubna Jaffery. Dermed startet regjeringen dagen med kake og KI-avtale. 

Skal finne en modell for utbetaling

Pengene vil bli å se når regjeringen legger frem statsbudsjettet senere i høst og vil deretter fordeles til de norske avisene.

- Uten vederlag så hadde vi ikke fått på plass en avtale. Det var helt avgjørende. Innholdet må klares fordi det er opphavsrettslig beskyttet, sier Geir Engen hos MBL.

- Hvordan skal pengene fordeles? 

- Pengene vil bli fordelt på statistikk og mengde innhold som deles, men dette skal vi diskutere i MBL,  sier Engen. 

- Står denne avtalen seg i lys av de avtalene Schibsted har gjort med OpenAI? 

- Dette er en ikke-eksklusiv avtale og de avtalene som allerede er inngått de vil kunne leve videre. Men de er ikke enkle å sammenligne heller. Utgangspunktet vårt er jo at dette også omfatter mindre aviser som for OpenAI eller andre er helt uinteressant. De går etter de store grupperingene, sier Engen.

Det er Nasjonalbiblioteket som jobber med å utvikle de nye språkmodellene og som nå kan slippe teknologien løs på norske nettaviser. Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre er entustiastisk. 

- Nå får vi treningsdata til bruk i arbeidet med utvikling av norske språkmodeller og vi kan møte det som skjer i teknologiutviklingen og internasjonalt hos de store amerikanske og kinesiske techselskaperen. Dette møter vi med politiske tiltak som spiller på lag med teknologien og som samtidig ivaretar de tingene som er politisk viktige, og det er i dette tilfellet å ta vare på det norske språket og sørge for at de som produserer og skaper språk blir kompensert, sier Sira Myhre.