KOMMENTAR
At 30 av 32 navn på listen over de mest innbringende lederne i byråbransjen er menn, er en skam. Så mye flinkere er ikke vi menn enn kvinnene rundt oss i denne bransjen.
Hans-Petter Nygård-Hansen mener i et innlegg i Kampanje at Marit Høvik Hartmann bruker feil medisin når hun moraliserer og appellerer til skam for å snu kjønnsbalansen i byråbransjens toppledelse. Han mener at vi må se på underliggende faktorer for å forklare forskjellen. Han insinuerer at kvinner i mindre grad ønsker seg «svært lange arbeidsuker, betydelig økonomisk risiko, konstant prestasjonspress og liten grad av forutsigbarhet».
Hartmann mener at «mennene må bli flinke til å se etter kvinner til toppstillingene».
Min erfaring fra mediebransjen tilsier at Hartmann har helt rett, og at Nygård-Hansen klamrer seg til «faglige» unnskyldninger for å bagatellisere problemet, eller for å leke ekspert.
I ti år satt jeg i ledergruppen og redaktørgruppen i det som den gang het TVNorge og Discovery og Warner og sånne ting. I halvparten av disse årene var mantraet «ja, men det er så vanskelig å finne morsomme kvinner», eller kvinnelige programledere, eller kvinnelige ledere.
Jeg kan love Nygård-Hansen at det var representanter fra vårt kjønn som ytret dette.
Én dag gikk det av en bombe i mediebransjen. Den het «metoo». Den fikk så godt som samtlige mannlige ledere til å kjenne på skam. Noen fordi de hadde grunn til det. Noen fordi de hadde lukket øynene for en kultur som ikke hører til noe sted.
Metoo førte til at styrer og enkelte eiere så et behov for å utjevne kjønnsbalansen i toppledergrupper og styrer verden over.
I Discovery – eller hva vi ble kalt på denne tiden – bestemte vi oss for at vi skulle ha like mange kvinner som menn på TV-skjermen innen to år. Da dette ble bestemt var omtrent åtte av ti programledere menn. Da vi gjorde opp regnskapet to år sendere, var forholdet i området 50/50.
Det var kvinner som var pådrivere for denne ordningen. Skam var et spark i baken til oss mannlige redaktører da vi stilte oss bak ordningen.
Å være programleder er et eksponert og tøft yrke. Yrket innebærer svært lange arbeidsuker, betydelig økonomisk risiko, konstant prestasjonspress og liten grad av forutsigbarhet.
Jeg har til den dag i dag ikke hørt om en eneste kvinnelig programleder som takket nei til å overta der menn måtte vike. Jeg har heller ikke hørt at det er noen som mener at det er alt for mange kvinner på TV-skjermen.
Enn så lenge er dessverre skam den mest effektive kuren mot mannsdominert ledelse i byråbransjen. Inntil andre konstruktive forslag kommer opp. Og jeg vil påstå at det har vært alt for lite skam blant oss menn til nå. Spesielt blant oss som sitter i styrer.
Vi bør slippe til langt flere kvinner i topplederstillinger.
