Satser mer norsk enn noensinne

Det er gyldne tider for norsk tv-produksjon. Aldri før har norske tv-kanaler som TV 2 og TVNorge brukt mer penger på norske tv-produksjoner og inntektssiden til norske tv-produksjonsselskap gikk i fjor i taket. Rubicon TV, Nordisk Film og Monster som de tre største økte, inntektssiden med henholdsvis 72 prosent, 32 prosent og 57,5 prosent. To av de aller største programinnkjøperne er programdirektørene Nils Ketil Andresen i TV 2 og Eivind Landsverk i TVNorge.

– Det er nok litt Klondyke-tilstander i den norske tv-produksjonsbransjen. For vår del var det økning i budsjettet i fjor og det er en økning i år. Det er en tøff kamp om seerne og vi investerer mer i programmer enn noen gang før, sier programdirektør i TVNorge Eivind Landsverk til Kampanje.

– Vi bruker mer på norske programmer, men prosentene blir ikke så voldsomme som hos tv-produksjonsselskapene, sier programdirektør i TV 2, Nils Ketil Andresen, til Kampanje.

– Kjøpte TV 2 mer norske produksjoner enn noensinne i fjor?

– Jeg kan vel bekrefte at vi for fjoråret brukte totalt sett vårt største beløp på norske produksjoner totalt sett, sier Andresen til Kampanje.

Tar mer og mer av budsjettet
Ser en på utviklingen i TV 2s årsregnskaper de siste årene. Norske programkontrakter tar en stadig større del av TV 2s samlede programbudsjett. I 2005 hadde TV 2 programinvesteringer for 725 millioner kroner, mens andelen norske programkontrakter beløp seg til 362,2 millioner kroner, med andre ord rundt 50 prosent.

I 2004 hadde TV 2 programinvesteringer for 709 millioner kroner, mens andelen norske programkontrakter strakk seg til 285 millioner kronerm, rundt 40 prosent. I 2003 hadde TV 2 programinvesteringer for 596 millioner kroner og med en andel norske programkontrakter på 253 millioner kroner vil det si 35 prosent.

Andresen peker på at utviklingen går dit at de mindre kanalene bruker mer penger på program, og at konkurransen blir stadig tøffere.

– Det er derfor viktig med norske produksjoner. Det er svært få sendeflater igjen der man kan tillate seg noen hvileskjær og hvor du kan komme unna med type halvgode innkjøpte serier. Men når det er sagt er det også mye innkjøpt som fungerer veldig godt, sier Andresen.

Stadig flere kanaler
Eivind Landsverk i TVNorge er inne på det samme når han peker på at kampen om seerne og oppmerksomheten blir stadig tøffere,

– Det gjør at tv-kanalene investerer mer og mer i program, sier Landsverk.

TVNorges programdirektør mener også at satsingen fra de store nasjonale kringkasterne på nisjekanaler betyr at det blir flere timer som skal dekkes opp med program.

– Det blir et større og større tilbud på tv-siden i form av at de store nasjonale kringkasterne etablerer flere kanaler. Dette resulterer i flere norske programmer, mer kostnader for tv-kanalene og mer omsetning i produksjonsselskapene. Problemet i dag er at det er såpass mye å gjøre i produksjonsmiljøet at kampen også går på å sikre seg de beste menneskene. Dette blir også et priselement, sier Landsverk.

– Kommer til å flate ut
Mye tyder på at det blir et svært høyt beløp også i år. De mest kostnadskrevende satsingene denne våren på TV 2 var «Idol – jakten på en superstjerne» og «Skal vi danse», mens «Jakten på kjærligheten» og en ny runde av underholdningsprogrammet «Skal vi danse» vil legge hånd på store deler av programbudsjettet denne høsten. TVNorge på sin side la i vår mye penger i produksjoner som «Dansefeber» og «Big Brother», mens det til høsten er klart for egenprodusert drama med Pia Tjelta og Christian Skolmen i serien «Hombres», flaggskipet «71º Nord» og fjorårssuksessen «Heia Tufte».

Nils Ketil Andresen vil imidlertid ikke garantere norske tv-produksjonsselskaper noen ytterligere vekst på inntektssiden i årene som kommer.

– En må huske på at vi i dag er inne i en høykonjunktur i reklamemarkedet, så jeg tror dette vil flate ut. Dette er jo i første omgang inntektsstyrt og nå har vi vært inne i en høykonjunktur, sier Andresen.

– Det er oppgang i tv-markedet og i nedgangstider kommer budsjettene til å nedjusteres. En eller annen kommer dette til å flate ut, men enn så lenge er ingen tegn på at det knipes igjen, sier Landsverk.