– Tar tv-reklamekroner

For ett år siden lanserte VG lørdagsmagasinet VG Helg, seks år etter at Dagbladet kom ut med Magasinet for første gang. Nå gleder ledelsen i Norges største avis seg over at magasinet er blitt en kommersiell suksess og at millioninvesteringene er verdt prisen.

– Det har tatt ett år å komme der vi nå er med VG Helg. Lesertallene har økt måned for måned. Av tradisjonelle magasiner og blader i Norge er det bare Se og Hør som er større en VG Helg. VG Helgs sterke lesertall er naturligvis viktig for å kunne slå gjennom i annonsemarkedet, sier kommersiell direktør Rune Danielsen i VG til Kampanje.

I VGs markedsavdeling er det særlig stor glede over at VG Helg har tatt et jafs av reklamebudsjettene til typiske tv-annonsører.

– Vi har fått inn typiske tv-annonsører, det vil si store merkevareannonsører som Lilleborg, Gilde, L'oreal, Mills og Ford. Ford er en av VG Helgs største annonsører. Her har det kommet friske midler til print, som ellers ville havnet i tv. I tillegg har vi fått nye kunder som tidligere i liten grad har brukt avis som mediekanal, forteller Danielsen fornøyd.

Tar fra ukepressen
Selv om store merkevareannonsører har flyttet noe av reklameinvesteringene over fra tv til VG Helg, er det uke- og magasinpressen for øvrig som har fått merke mest til konkurransen fra det ett år gamle avismagasinet.

– På kort sikt er det uke- og magasinpressen som taper mest på at VG Helg har etablert seg i markedet. Dette er ikke tilsiktet og vi jobber ut fra en hypotese om at VG Helg vil kunne styrke magasinpressen som mediekanal på lengre sikt. Vi har nå greid å flytte annonsekroner fra tv og over til VG Helg. Da tror jeg annonsørene vil se at det kan være lurt å bruke magasiner og ukeblader i forbindelse med lanseringer. I dag er det slik at 70-80 prosent av reklamebudsjettene til dagligvarebransjen brukes til lanseringskampanjer. Mer av disse budsjettene burde brukes i avis og magasiner, og dette er et marked VG Helg akter å kjempe i. Inntil nå er uke- og magasinpressen blitt sett på som en tilleggskanal. VG Helg kan ha bidratt til å styrke mediekanalen, men dette er foreløpig bare en hypotese. Vi trenger mer erfaring før vi vet sikkert om langtidseffektene, sier Danielsen.

VG jobber nå med lanseringer av nye redaksjonelle produkter på alle medieplattformene. Det er blitt spekulert i at VG kan komme med flere bilag og magasiner. Både fredag og søndag kan være aktuelle dager for nye bilag.

– Jeg vil ikke kommentere hvilke konkrete planer vi jobber med, men det jeg kan si er at vi fortsetter med produktutvikling og lanseringer på alle plattformer, også papir. For VG er fortsatt papiravisen et satsingsområde, sier Danielsen, som mener konkurrenten i nabogården har kommet lengre på redaksjonell utvikling.

Tålmodighet
– Dagbladet har vært tidligere ute enn VG på produktutvikling. Det er viktig for oss å utvikle stoffområder og redaksjonelle produkter som er attraktive for leserne og dermed også annonsørene. Vi har fått en tettere tilnærming mellom papiravisen og nettutgaven, og dette vil forsterkes ytterligere framover. VG har som ambisjon å kunne tilby reklameplass til alle landets annonsører. Derfor trenger vi en større bredde av produkter, og det jobber vi for fullt med. Vi skal styrke alle våre plattformer og bli enda mer interessant for annonsørene, sier Danielsen.

– Hva er de viktigste erfaringene til VG etter år etter lanseringen av helgemagasinet?

– En viktig lærdom fra det første året med VG Helg er at man må ha evnen og viljen til å være tålmodig. For det tar tid før et produkt setter seg i markedet, og i VG har vi muligheten til å være tålmodig. Dette er en erfaring vi kommer til å ta med oss videre når vi lanserer nye redaksjonelle produkter, uansett hvilken plattform vi snakker om, sier Danielsen.

VGs kommersielle direktør mener konkurrenten Dagbladet burde vært mer tålmodig med nyhetsmagasinet Memo, som ble nedlagt etter bare seks månederes drift.

– Konkurransen i markedet er hard og annonsørene står ikke akkurat i kø selv om produktet er av god kvalitet, sier han.