Fà de viktigste nyhetene i innboksen
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
VG skal kutte 40 årsverk
VG skal etter det Kampanje erfarer for første gang i nyere tid redusere bemanningen. Norges største avis skal kutte rundt 40 årsverk ved å tilby ansatte førtidspensjonering, og nedskjæringene styrebehandles i morgen. Alle avdelinger i VG blir rammet av kuttene. VG-direktør Rolv Erik Ryssdal (bildet) har ikke vært tilgjengelig for kommentarer.
For første gang siden VGs enestående opptur startet på slutten av 60-tallet, skal avisen redusere bemanningen. Etter det Kampanje erfarer vil VG-ledelsen tilby eldre ansatte i avisen Avtalefestet Pensjon (AFP). Planen er å kutte antallet årsverk med 40-45 årsverk.
Alle avdelinger i VG vil bli rammet av nedskjæringene, det vil si administrasjon, salg, marked, redaksjon og grafisk. Etter det Kampanje kjenner til skal styret i VG behandle nedskjæringene i morgen. Alt tyder på at styreleder Kjell Aamot banker gjennom forslaget fra administrasjonen i avisen. Torsdag blir det mye møtevirksomhet i avisen. Da vil de ansatte i avisen bli informert om nedbemanningen.
Nedskjæringene i VG kommer ikke til å bli så kontroversielle som de er blitt hos konkurrenten Dagbladet. Tilbud om AFP blir trolig godt mottatt av flere eldre ansatte i avisen og i Dagbladet var det først og fremst ordinære sluttspakker og kutt som skapte harme.
Kampanje har forsøkt å komme i kontakt med administrerende direktør i VG, Rolv Erik Ryssdal, men han har ikke vært tilgjengelig for kommentarer.
Da Schibsted-sjef Kjell Aamot presenterte mediekonsernets halvårsresultat 11, august varslet han kostnadskutt i VG.
– Det blir ingen store kostnadsprogram på kort sikt i VG, men det er naturlig at kostnadssiden blir adressert nøyere enn tidligere når man ser på opplagsnivået, sa Aamot.
Historien om VG er historien om en unik suksess i norsk presse. Nedgang, kutt og innsparinger har nærmest vært fremmedord i VG-kulturen de siste ti-årene. Riktignok var kostnadskontrollen streng under Aslak Onas regime, men det har aldri skortet på ressurser. Siden slutten av 60-tallet har avisens opplag økt, og i 1981 passerte avisen Aftenposten og ble landets største avis.
Opplagsveksten, som ble lagt merke til utenfor landets grenser, nådde sin topp i i 2002 med 391 000 eksemplarer. Siden da har opplaget falt med 25 000 eksemplarer på to år, og etter seks måneder i år var nedgangen på 21 000 eksemplarer. Mye tyder på at nedgangen fortsetter ut året og inn i 2006.