Temaet på åpningskonferansen til SMAK 2020 var nettopp «Matnasjonen Norge 2030». Som den viktigste møteplassen for alle som jobber med mat og drikke, manglet det ikke på relevante stemmer fra scenen for å diskutere hvordan en slik målsetning skal oppnås.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, fersk kokke-OL-vinner Christer Rødseth, Bocuse d’Or Norge, Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd var blant talerne.
Dette er regjeringens visjon:
«I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge er internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse. Dette innebærer at norsk mat og drikke er identitetsskapende, og bidrar til et næringsrikt og mangfoldig kosthold.»
Et av de mest interessante innleggene på konferansen, var presentasjonen av en fersk trendrapport utarbeidet av Opinion på oppdrag fra blant annet SMAK 2020. Blant funnene Ole Petter Nyhaug presenterte, fikk vi innsikt i hvilke trender og drivkrefter som former folks preferanser, og hvilke muligheter som ligger der for å vinne kampen om forbrukerne i fremtiden. Ikke minst: Hva må til for å gjøre norsk mat like attraktiv som det italienske eller franske kjøkken på bare 10 år?
Uten å spoile hele rapporten, kan jeg «avsløre» at åpenhet rundt produksjon, miljøvennlige valg og sporbare råvarer er trender som vil bli enda større og viktigere i årene fremover.
Jobber du med mat eller reiseliv og ønsker å vite mer om hvordan din bedrift kan posisjonere seg for å være synlig i kanaler der forbrukernes oppmerksomhet blir stadig mer flyktig? Ta gjerne kontakt her for en uformell prat
En av de største utfordringene Nyhaug trakk frem, er at vi ikke har noen ikoniske, norske retter. Joda, vi har både lutefisk, fårikål og smalahove. Men det er ikke det som trekker turistene hit, eller det som nordmenn flest identifiserer seg med. Dette er kuriositeter, ikke hverdagsmiddager.
Kanskje mangler vi også den sosiale statusen som maten og måltidene har i land som Italia og Frankrike?
Den gode nyheten er at det på ingen måte er en umulig oppgave å endre på dette. Både norske produsenter, leverandører og dagligvarebransjen kan tjene godt på å bidra til økt fokus på verdiene som ligger i nettopp norske mattradisjoner.
Hva om norsk fisk, lam og noe så tradisjonelt (men likevel så trendy) som grøt kan bli vår pizza, pasta og risotto? Ikke fordi vi får Michelin-stjerner for tre unike variasjoner over høyfjellslam – men fordi lam faktisk blir noe norske familier velger til middag.
Hvordan skal vi komme dit? Jo, vi må bli enda flinkere til å fortelle oss selv hvor heldige vi er som har verdens reneste natur og friskeste råvarer. Vi må fortelle historiene som får oss til å velge kvalitet foran pris, der det er utfordringen. Produsenter og leverandører må tørre å bjuda på, tørre å være tilgjengelige og gjennomsiktige, ta sats og gå inn for å bygge en nasjonal-lokal stolthet, bli en naturlig del av hverdagsmiddagen. Den jobben kan ikke gjøres alene med store, nasjonale reklamekampanjer a la «Nyt Norge». Vi har alle sett filmene av lykkelige kuer i norsk fjellheim. Vi vet at norsk laks er Big in Japan.
Men vet du hvorfor norsk laks er Big in Japan? Og Russland? Eller Frankrike? Fordi vi ikke dro utenlands og ba dem om å rydde plass til noe nytt. Vi kom med en historie om unike råvarer, og fulgte opp med gjentatte tips om hvordan de kunne benytte disse i retter de allerede kjente til. Norsk fisk snek seg rett og slett inn i lokale favoritter.
Det var ikke gjort på noen måneder, men over år. Det var ikke gjort alene med enkeltstående reklamekampanjer illustrert av oppsiktsvekkende vakker natur, men gjennom kontinuerlig jobbing i flere lag. Først sørget de for å bli sett, så sørget de for å gi inspirasjon, og samtidig var de til stede for å gi svar på alt man måtte lure på.
Det er mulig å få nordmenn til å spise norsk lam på en vanlig ukedag. Vi kan minne hverandre på hvor allsidig og godt grøt laget på norsk urkorn faktisk er. Og vi vet at de norske grovbrødene mange tenker er kjedelig å spise til frokost, er det første vi savner når vi har vært for lenge i Danmark eller et annet sydenland uten norsk tradisjonsbakst.
Endringer skjer ikke over natten, men er du tålmodig og har tro på historiene du forteller og inspirasjonen du gir, vil resultatene komme. Ikke i morgen og ikke om seks måneder. Men iallfall innen 2030.
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, fersk kokke-OL-vinner Christer Rødseth, Bocuse d’Or Norge, Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd var blant talerne.
Dette er regjeringens visjon:
«I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Norge er internasjonalt kjent for en spennende matkultur, sin store sjømateksport og mat- og drikkeopplevelser med norske råvarer i verdensklasse. Dette innebærer at norsk mat og drikke er identitetsskapende, og bidrar til et næringsrikt og mangfoldig kosthold.»
Et av de mest interessante innleggene på konferansen, var presentasjonen av en fersk trendrapport utarbeidet av Opinion på oppdrag fra blant annet SMAK 2020. Blant funnene Ole Petter Nyhaug presenterte, fikk vi innsikt i hvilke trender og drivkrefter som former folks preferanser, og hvilke muligheter som ligger der for å vinne kampen om forbrukerne i fremtiden. Ikke minst: Hva må til for å gjøre norsk mat like attraktiv som det italienske eller franske kjøkken på bare 10 år?
Uten å spoile hele rapporten, kan jeg «avsløre» at åpenhet rundt produksjon, miljøvennlige valg og sporbare råvarer er trender som vil bli enda større og viktigere i årene fremover.
Jobber du med mat eller reiseliv og ønsker å vite mer om hvordan din bedrift kan posisjonere seg for å være synlig i kanaler der forbrukernes oppmerksomhet blir stadig mer flyktig? Ta gjerne kontakt her for en uformell prat
En av de største utfordringene Nyhaug trakk frem, er at vi ikke har noen ikoniske, norske retter. Joda, vi har både lutefisk, fårikål og smalahove. Men det er ikke det som trekker turistene hit, eller det som nordmenn flest identifiserer seg med. Dette er kuriositeter, ikke hverdagsmiddager.
Kanskje mangler vi også den sosiale statusen som maten og måltidene har i land som Italia og Frankrike?
Den gode nyheten er at det på ingen måte er en umulig oppgave å endre på dette. Både norske produsenter, leverandører og dagligvarebransjen kan tjene godt på å bidra til økt fokus på verdiene som ligger i nettopp norske mattradisjoner.