Endelig vil drømmen til alle som noensinne har lagt ut en stillingsannonse bli oppfylt. Stillinger som legges ut mottar hundrevis av søkere. Lederne står stolte frem og soler seg i glansen, og den som takker ja til jobben har «kjempet seg til toppen blant 300 søkere».

Les mer: Danket ut 300 søkere til PR-jobb i Visit Norway: - Ganske brutalt

Joda, økt arbeidsledighet bidrar til at flere er på jakt etter jobb. Siden sommeren 2022 har arbeidsledigheten i Norge økt fra 3,1 til 3,9 prosent i mars i år (ifølge SSB). En økning i den nærmest rekordlave ledigheten er nok en forklaring, men det er ikke hele. Og det er ikke forklaringen på at antallet søkere kan øke nærmest eksponentielt de kommende årene.

Å søke på jobber er ganske kjedelige greier. Tilpasse, CV, skrive søknadsbrev, velge et egnet bilde, svare på screeningspørmål etc. Det er en arbeidsprosess som er helt perfekt å overlate til kunstig intelligens. Og folk som jobber med markedsføring og kommunikasjon er «early adopters». Ennå har jeg et inntrykk av at de fleste velger jobben de vil søke på selv, og deretter bruker ChatGPT til å utforme eller tilpasse CV og søknad. Men det vil også endre seg.

Veldig snart vil flere av oss få hjelp av KI til å finne jobber som vi kan søke på på tvers av de forskjellige kanalene som finnes der ute. Teknologi som kommer med forslag til jobben den mener du bør søke på inkludert tilpasset CV, søknad og to, tre nøkkelargumenter for hvorfor du er rett for jobben (og om jobben er rett for deg). Denne teknologien finnes og brukes i dag. sjekk ut Sonara eller Autojob (som bare er to eksempler i et hav av muligheter). Hvor mange søknader har du lyst til å sende i dag? 10, 20 eller kanskje 100?

Les også: Slo ut over 250 søkere – blir prosjektleder i JCP-byrå

Det er varierende holdninger til om KI-genererte søknader er «ekte», og hva de sier om avsenderen. Vi skal ikke gå inn på det her. Men det er trolig at selv vi som leser gjennom mange CV-er og søknader ikke klarer å skille særlig godt på om en bra søknad er skrevet med KI eller ikke.

Søknadsbunken vokser med andre ord, og det er bare å forberede seg på å lese i vei. For der KI kan hjelpe deg som privatperson med å søke på flerfoldige jobber så er det lite trolig at du kan bruke den samme teknologien til å sortere søknader når du skal ansette. EU sin vedtatte KI-forordning (AI-Act) beskriver utvelgelse som høy risiko, og foreløpig virker det veldig risikabelt å bruke KI til den oppgaven. Å se mellom fingrene med lovligheten er neppe en vei profesjonelle aktører og organisasjoner ønsker å gå.

Det er kanskje ikke bare positive konsekvenser med å få mange søkere. Kanskje vil en del av søkerne ikke tenke mye over hva som skjer videre, de har jo en hel masse søknader der ute. Andre søkere har fulgt selskapet ditt i mange år, de er, eller har vært fornøyde kunder eller kjenner andre som har mye godt å si om selskapet, miljøet, eller deg som leder. Det er med andre ord en stor risiko i å ikke bekrefte det positive inntrykket de har av selskapet og kanskje av deg. Å behandle en stadig voksende søknadsbunke og samtidig ivareta omdømmet kan bli en tidkrevende jobb.

På den annen side vil økt søknadsmengde gi muligheten til å se utenfor «andedammen» og styrke mangfoldet, om man griper den. Det vil i sin tur kreve en mer dokumentert og objektiv prosess som setter krav til kompetanse og tid.

KI vil gjøre det for jakten på drømmejobben som sjekkeapper har gjort for jakten på kjærligheten. Det vil neppe øke kvaliteten, men utvalget.