Advarer Dagbladet mot prisøkning

Sist lørdag kom Dagbladet Magasinet i nytt format, trykket på glanset papir, eller bestrøket papir. Dagbladet økte samtidig løssalgsprisen fra 15 til 20 kroner for lørdagsavisen, en pris som har stått urørt siden 1999.

Tror Dagbladet faller
Sigurd Høst, avisekspert og professor ved avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda, har i flere år advart norske abonnementsaviser mot at for høye abonnementspriser vil kunne føre til leserflukt. Nå tror han leserne vil straffe løssalgsavisen Dagbladet:

- Ja, jeg tror at prisen for lørdagsutgaven vil ha betydning for salget. Fra 15 til 20 kroner er mye, og det er nesten utenkelig at en slik økning ikke vil påvirke salget. Det finnes mange andre alternativer for leserne i butikken, ikke bare VG, men også Morgenbladet, Klassekampen, Dagens Næringsliv, Se og Hør og mange andre aviser og blader, sier Høst til Kampanje.

Les også: Lørdagsgodt uten godbiter

Les også: Slik lyder Magasinet-dommen

- Ødeleggende på lengre sikt
Avisforskeren mener Dagbladet kan oppnå en kortsiktig gevinst ved å legge på fem kroner på lørdagsavisen, men at avisen kan bli hardt straffet på lengre sikt.

- Det sentrale spørsmålet er hvor mye Dagbladet vil kunne gå tilbake, og hva dette vil bety for konkurranseforholdet til VG. Det kan godt være at prisøkningen vil være bedriftsøkonomisk lønnsom på kort sikt, ved at samlet inntekt fra løssalget på lørdager blir høyere enn før selv om opplaget går ned. Det skal et stort opplagsfall til før det spiser opp hele differansen mellom 15 og 20 kroner. Likevel kan prisøkningen være ødeleggende på litt lengre sikt, ved at avstanden til VG blir enda større enn den er i dag. Enda større forskjell til VG er det siste Dagbladet trenger, sier Høst.

- VG bør vente
- Tror du andre større aviser, VG, Aftenposten og regionavisene, vil følge etter Dagbladet?

- Dette spørsmålet er egentlig to spørsmål - hva VG vil gjøre og hva de store abonnementsavisene vil gjøre. Hvis jeg var i VGs ledelse, ville jeg valgt å beholde prisen på 15 kroner, i hvert fall en stund. Hvis det da viser seg at Dagbladet taper mye og at VG får en del av disse kjøperne i stedet, er det bare å fortsette med 15 kroner. Hvis VG mot formodning ikke øker, og Dagbladet ikke taper, er det jo bare for VG å sette opp prisen senere. For de store abonnementsavisene burde Dagbladets løssalgspriser ikke spille noen rolle. Jeg mener, som jeg har beskrevet i rapporten Avisåret, at prisen på abonnementsaviser allerede er for høy, og at det riktige er å holde prisen stabil og i hvert fall ikke øke den mer enn konsumprisindeksen, sier Høst.

- At de tør!
I 2006 advarte Høst landets abonnementsaviser mot prisveksten de siste årene. Etter sterk økning i abonnementsprisen på starten av 90-tallet, fulgte avisene prisstigningen i samfunnet fra 1996 til 2001. Fra 2001 til 2005 økte prisen for de 34 sammenlignbare avisene fra 1.606 kroner til 1.765 2005-kroner, en økning på ti prosent. Dette skjedde altså i en periode der det var stadig vanskeligere for avisene å opprettholde opplaget.

- At avisene tør! utbrøt forskeren i sin rapport om avisrikets tilstand

Les mer: Mener leserne straffer gjerrige aviser

VG redd for ungdommen
Administrerende direktør i VG, Rolv Erik Ryssdal, sier til Kampanje at avisen til stadighet vurderer alle sider av avisdriften, også prissetting.

- Vi ser kontinuerlig over våre produkter, men har ikke noe mer konkret å si om produkt eller pris nå, sier Ryssdal.

VG-direktøren mener imidlertid avisene skal være varsomme med å øke prisen.

- På generell basis kan jeg si at jeg synes avisene skal være forsiktige med å øke prisene for mye dersom vi skal tilrekke oss også de yngre kjøperne.